Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Gjøs brukt av US Navy under «Krigen mot terror»Gjøs brukt av den Nederlandske Kongelige Marinen.
Gjøs er et flagg som føres i forstavnen av et skip, vanligvis når fartøyet ikke er i fart eller når fartøyet er utsmykket for særlige anledninger. I militær sammenheng fører et lands orlogsfartøyer en offisiell fastsatt gjøs, kalt orlogsgjøsen. Dette kan være identisk med orlogsflagget, men gjerne i mindre format, eller det kan være et helt annet flagg. Handelsskip kan også føre gjøs, da gjerne rederiflagget for det selskap skipet tilhører eller også flagget for byen der skipet er registrert. Lystfartøyer kan i enkelte tilfeller føre vimpelen for foreningen båten tilhører som gjøs.
Orlogsgjøs i Norge
I Norge har orlogsgjøsen siden 1905 vært en kvadratisk og symmetrisk utgave av det norske nasjonalflagget. Fra 1844 til 1905 var den norske orlogsgjøsen identisk med unionsmerket eller «sildesalaten», men med proporsjonene 4:5, som i svenske unionsflagg. I norske unionsflagg var unionsmerket kvadratisk. Det svenske sjøforsvaret benyttet også unionsmerket som gjøs på sine fartøyer. Unionsgjøsen var det eneste felles flagg for unionen mellom Sverige og Norge, og det ble også brukt av De forenede Kongerigers diplomatiske representasjoner i utlandet.
Danmarks marine bruker en mindre versjon av orlogsflagget som gjøs. Dette var også Danmark-Norges gjøs før rikene ble skilt i 1814. Sveriges marine har siden 1905 også brukt en mindre versjon av orlogsflagget som gjøs. I Finlands sjøforsvar er gjøsen kvadratisk hvit med et rødt midtfelt hvorpå landets riksvåpen er plassert.
Italia fører en orlogsgjøs bestående av merket fra orlogs- og handelsflagget, det vil si merkene for de tradisjonelle sjøfartsbyene i landet.
Belgias orlogsgjøs er en kvadratisk variant av nasjonalflagget. Romanias orlogsgjøs er gjort på tilsvarende måte, men har to korslagte hvite ankre i feltet nærmest stangen.
Kroatias orlogsgjøs har blått midtfelt med rød og hvit ramme rundt. På det blå feltet står riksvåpenet med to korslagte gule ankre bak.
Litauens orlogsgjøs er hvit med et blått anker hvorpå er lagt en skive med nasjonalsymbolet, Gediminassøylene.
Irlands orlogsgjøs er grønn med en gul harpe i midten.
Russlands orlogsgjøs er hvit med et smalt hvitt kors og over dette igjen et noe bredere blått andreaskors. Beslektet med denne formen er Estlands, Latvias og Bulgarias orlogsgjøser, alle med lignende korsformer i de respektive nasjonalfarger.
Canadas orlogsgjøs er en slags white ensign, det vil si den har nasjonalflagget i kantonen og sjøforsvarets emblem i blått i den frie enden av den hvite flaggduken.
Marokkos orlogsgjøs er et splittflagg bestående av en rød duk innrammet i gult og med et gulkantet grønt pentagram i midten.
Indonesias orlogsgjøs består av ni striper i rødt og hvitt.
Kinas orlogsgjøs er en variant av orlogsflagget, med tillegg av blå og hvite striper langs nedre kant.
Noen land, som USA, Liberia og Taiwan, benytter en del av nasjonalflagget som orlogsgjøs.
I USA er en del av nasjonalflagget, kantonen med de femti stjernene, benyttet som gjøs i sjøforsvaret. Dette ble midlertidig endret 31. mai 2002. Da ble et historisk flagg, med tretten røde og hvite striper samt en slange og påskriften Don't tread on me («ikke tråkk på meg»), beordret benyttet som gjøs så lenge USAs krig mot terrorisme varer.
Taiwans orlogsgjøs er blå med solen i hvitt i midten.
Liberias og Chiles orlogsgjøser er begge blå med hvit stjerne i midten, tilsvarende felter fra nasjonalflaggene.
Hellas' orlogsgjøs er blå med hvitt kors, slik også merket i øvre hjørne ved stangen i nasjonalflagget er utformet.
Album des pavillons nationaux et des marques distinctives. National flags and distinctive markings, Service hydrographique et océanographique de la marine, Brest, 2000
.jpg)
.svg)
.svg)
