Graminor

Graminor
Org.form	Aksjeselskap
Bransje	Landbrukstjeneste
Etablert	2002
Forgjenger(e)	Norsk Kornforedling
Eier(e)	Felleskjøpet Agri (36,7%), Staten ved Landbruks-og matdepartementet, Norges Miljø - og biovitenskapelige Universitet og Nibio (34%), Graminor AS (15,1%), Strand Unikorn (9,4%), Gartnerhallen SA (4,8%)
Hovedkontor	Hamar
Land	Norge
Tjeneste(r)	Sortsutvikling av planter
Nettsted	www.graminor.no

Graminor er et foretak som er ansvarlig for planteforedling, nærmere bestemt for å utvikle nye plantesorter til norske forhold.^[1] Foretaket ble grunnlagt i 2002 som en videreutvikling av Norsk Kornforedling for å samle all norsk planteforedling (utvikling av nye plantetyper) i ett firma.

Hovedkvarteret til Graminor er på Bjørke forsøksgård utenfor Hamar, derfra administreres og driftes omtrent 1000 dekar jord i tillegg til moderne veksthus. Graminor er også medlem av NCE Heidner Biocluster, en næringsklynge i Hamar for grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon.^[2]

Ansvarsområder

Graminor tester utenlandske plantesorter i tillegg til å utvikle egne sorter av de viktigste artene.

Graminor utvikler nye sorter av artene: korn, potet, engvekster, frukt og bær. Ansvaret for utvikling av majoriteten av frukt- og bærforedling er overført til Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger^[3], mens noe jordbærforedling fremdeles foregår på Bjørke. Alt foredling av frukt og bær flyttes til Njøs fra 2021.

Egen sortsutvikling

Graminor driver egen foredling innen artene korn, potet, engvekster, frukt og bær. Foredlingsprogrammene kan grovt deles i to, der den ene delen er foredling i egen regi og den andre er på oppdrag fra staten. Foredling i egen regi omfatter bygg, havre, hvete, rug og rughvete. På oppdrag fra staten driver Graminor også foredling av poteter, engvekster, frukt og bær. De statlig sponsede programmene er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme, men er av stor samfunnsøkonomisk verdi.^[4]

Metodene Graminors foredlingsprogrammer baserer seg på er i stor grad tradisjonelle foredlingsmetoder som breeders eye og fenotypisk seleksjon med innslag av høyteknologi, da spesielt i form av bioteknologi. En av de bioteknologiske metoder som er i bruk er blant annet markør-assistert seleksjon, der man først identifiserer spesifikke gener i planter og finner ut hvilke egenskaper de påvirker, for så å kunne bruke denne kunnskapen til å gjøre genotypiske seleksjoner i plantematerialet basert på gen-analyser.

Korn

Graminor tester og foredler korntypene havre, hvete, rug, bygg og rughvete.^[5] Det tar som regel fra 10 til 12 år første krysning til nye sorter er klare for markedet.

Graminor tester og utvikler korn av typene:

Bygg dyrkes på ca. 45 % av det norske kornarealet og brukes i hovedsak til fôr. De viktigste foredlingsmålene er høy avling, god stråstyrke, resistens mot sykdommer og tidlighet. Deles opp i undertypene seksradsbygg og toradsbygg.
Havre dyrkes også på store arealer, brukes først og fremst til fôr, men andelen som brukes til mat har økt over årene. Viktige foredlingsmål er høy avling, god stråstyrke, resistens mot sykdommer og tidlighet, men også kvalitetsegenskaper som er viktig når kornet skal brukes til mat.
Hvete er den viktigste kornarten for matlaging og dyrkes hovedsakelig i mer sør-østlige deler av Norge. Derfor er egenskaper som påvirker kvaliteten av melet når det brukes til brød og annen mat viktige foredlingsmål. Deles opp i de to undertypene høsthvete og vårhvete.
Rug er også en viktig kornart, 2/3-deler av produksjonen blir brukt til mat, vesentlig til baking. Derfor er kvalitetskravene for rug brukt som mat, svært viktige foredlingsmål.
Rughvete er et relativt nytt kornslag for Norge som hovedsakelig brukes til fôr. Rughvete har en høyere gjennomsnittsavling enn for eksempel høsthvete.

Engvekster

Graminor tester og utvikler nye engvekstsorter av typene timotei, engsvingel, engelsk raigras, og i engbelgvekstene rødkløver og hvitkløver.^[6] 60% av det totale dyrkingsarealet i Norge er brukt til engvekster av forskjellige typer. Utviklingsprosessen for engvekster er spesielt langsom, der det tar 27 år fra første krysning til nye sorter er på markedet.

Poteter

Graminor tester og utvikler nye sorter potet til forskjellige bruksområder. I Norge er tidlighet en svært viktig egenskap. Potetene må også ha høy sykdomsresistens, tåle kulde, ha gode smaks og kokeegenskaper og ha passende form og størrelse. Graminor dyrker poteter til potetgull, pommes frites og matpotet til hjemmebruk. Det eksperimenteres også med forskjellig skinn og kjøttfarge.^[7]^[8]^[9]^[10]^[11]^[12]

Frukt og bær

I Norge finnes det foredlingsprogrammer på eple, plomme, jordbær og bringebær. Utvikling av eple, plomme og bringebær og bringebær foregår ved Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger. Foredling av jordbær foregår på Bjørke forsøksgård. Foredlingen av jordbær skjer primært for å utvikle sterk vinterherdighet, god smak, stor avling og tidlig modning.

Testing av utenlandske sorter

Graminor skal ifølge egne forskrifter teste utenlandske sorter fremfor å bruke tid og resurser på å utvikle egne. Sortene testes da i forhold til særnorske behov slik som overvintringsevne, tidlig modning, kvalitetsegenskaper og andre artsspesifikke egenskaper før de går videre til oppformering.

Prebasis

Graminor har ansvaret for import, oppformering og salg av prebasissåvare av frø, korn og utgangsmateriale av markedsaktuelle sorter. Prebasis er frø som selges til såvareselskap for videre oppformering, for så å selges til sluttbruker.

Forskning og utvikling

Graminor er aktiv innen forskning og utvikling(FoU) på sitt fagfelt og både foreslår og deltar i forskningsprosjekter som vil fremme fagfeltet gjennom for eksempel å teste nye teknologier eller jobbe mot sterkere sykdomsresistenser.^[13] Mange av disse prosjektene tar form som PPP-prosjekter(Public-Private Partnership) der forskjellige offentlige og private instanser samarbeider og deltar med arbeidskraft, penger og ekspertise for å jobbe mot et felles mål. Disse samarbeidene foregår ofte internasjonalt.