Great Barrier Reef, norsk Det store barriererevet, er verdens største korallrev. Det ligger utenfor østkysten av Australia.
Revet ligger i Korallhavet utenfor nordkysten av Queensland i Australia. Det er over 2 600 kilometer langt, dekker et område på 347 800 km²[2] og kan sees fra verdensrommet. Det store barriererevet er verdens største enkeltstruktur laget av levende organismer.[3] Revet består av milliarder av bittesmå organismer, kjent som koralldyr. Det store barriererevet støtter et bredt mangfold av liv. I 1981 ble det erklært som en del av verdensarven av UNESCO.[4] En stor del av revet er beskyttet av Great Barrier Reef Marine Park. Den første britiske oppdageren som fant revet var James Cook, som oppdaget det da han gikk på grunn 11. juni 1770.[5]
Geologi og geografi
Australia har flyttet nordover med en hastighet på 7 cm per år, og det startet i løpet av kenozoikum. Det østlige Australia opplevde en periode av tektoniske uplift som fører til drenering av delene i Queensland og flyttet det 400 km til innlandet. I denne perioden oppsto også flere vulkanske utbrudd. Noen av disse utbruddene har dannet øyer. Etter at Korallhavet ble dannet, begynte korallrevene å vokse i bassenget. Men fram til om lag 25 millioner år siden, var fortsatt nordlige Queensland i tempererte farvann sør for tropene og for kaldt for å støtte korallvekst. Etter at Queensland drev til tropisk farvann er historien i stor grad påvirket av havnivåendringer.
Dyreliv
Det store barriererevet støtter et mangfold av liv, inkludert mange sårbare og truede arter. I revet finnes det over 1 625 typer fisk, 3 000 typer bløtdyr og 600 typer koraller.[6] Tretti arter av hvaler, delfiner og niser har vært registrert, inkludert dvergretthval, og knølhval. Store bestander av sjøkyr har også tilhold der.[7]
Seks arter av havskilpadder kommer til revet, blant andre suppeskilpadder og havlærskilpadder.[8] Suppeskilpaddene har to bestander, en i den nordlige delen av revet og de andre i den sørlige delen. Femten arter av sjøgress tiltrekker seg sjøkyr og skilpadder, og gir et bra habitat for fisk. De vanligste sjøgress er Halophila og Halodule.
215 fuglearter[9] (inkludert 22 arter av sjøfugl og 32 arter av vadefugl) er tiltrukket til revene der de hekker. Blant annet hvitbukhavørn og rosenterne. De fleste hekkeområdene er på øyene i den nordlige og sørlige delen av Great Barrier Reef, med 1,4 – 1,7 millioner fugler hekkende. Øyene i og rundt Great Barrier Reef har også 2195 kjente plantearter, tre av disse er endemiske.
14 arter av sjøslanger formerer seg på revet.[9] Det tar tre eller fire år for slangene å nå seksuell modenhet, de har lang levetid, men med lav fruktbarhet. De lever i varme farvann opptil 50 meter dypt. Ingen av havslangene som man finner på Great Barrier Reef World Heritage området er endemisk til rev, og heller ingen av dem truet.
Det finnes rundt 720 arter av kappedyr på revet, som spenner i størrelse fra 1–100 mm i diameter, og rundt 950 arter av mosdyr.[9]
Miljøtrusler
Forskere er redde for at korallene vil dø på grunn av global oppvarming, fordi de er så sårbare overfor temperaturendringer.[10] I april 2016 ble det meldt at 93 % av Det store barriererevet er rammet av korallbleking.[11][12] Høyere vanntemperatur som følge av global oppvarming og El Niño ble anført som årsak.[11][12]
Grunnen til at korallrevet blekes er på grunn av at algene som ligger i korallene og gir dem deres pene farger, driver fotosyntesen på full gir på grunn av alt sollyset de får og på grunn av det varme vannet. Derfor kvitter korallene seg med algene og de blir derfor bleket.[13]
Turisme
Hvert år besøker inntil to millioner personer revet.[14] I 2014 ble det rapportert at turisme genererer over 5 milliarder australske dollar hvert år og at reiselivsnæringen sysselsetter over 64000 personer.[15]
Turismen er også skadelig for revet. Personer som tråkker på korallene, ankere som blir kastet ned på korallene og båter som lekker bensin/olje kan skade korallene.
^«Living wonder». Department of Environment and Heritage Protection (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2016. Besøkt 24. april 2016.
^«Dugong». www.gbrmpa.gov.au (på engelsk). Great Barrier Marine Park Authority. Arkivert fra originalen 3. mai 2016. Besøkt 24. april 2016.
^«Marine turtles». www.gbrmpa.gov.au (på engelsk). Great Barrier Marine Park Authority. Arkivert fra originalen 19. november 2011. Besøkt 24. april 2016.
^abcd«Animals». www.gbrmpa.gov.au (på engelsk). Great Barrier Marine Park Authority. Besøkt 24. april 2016.
^«Climate change». www.gbrmpa.gov.au (på engelsk). Great Barrier Marine Park Authority. Besøkt 24. april 2016.
^«Visitor contributions». www.gbrmpa.gov.au (på engelsk). Great Barrier Marine Park Authority. Arkivert fra originalen 28. april 2016. Besøkt 24. april 2016.