Gruppe B er et regelverk for løpsbiler i rally, regulert av FIA. Gruppe B ble introdusert av FIA i 1982, som en erstatter for Gruppe 4 og Gruppe 5-biler.
Gruppe A besto av produksjonsbiler, og var begrenset både med tanke på effekt, vekt, tillatt teknologi og totalkostnad. Basismodellen måtte være masseprodusert (5 000 enheter i året), og måtte ha fire seter. Regelverket i Gruppe A var designet slik for å sikre et stort antall privateide førere i løpene.
I motsetning til Gruppe A hadde Gruppe B få restriksjoner på teknologi, design og antallet biler som måtte produseres (homologering) for å få delta (kun 200). Minstevekten var lav, høyteknologiske materialer var tillatt, og det var ingen begrensning på turbotrykk, noe som betød at det heller ikke var noen begrensning på effekt. Klassen var ment for bilprodusenter, og var derfor designet slik at man kunne konkurrere uten å ha en eksisterende produksjonsmodell som basis for løpsbilen.
Til å begynne med hadde Gruppe B stor suksess, mange bilprodusenter deltok i Verdensmesterskapet i rally, og tilskuertallene økte. Dessverre økte kostnadene for å delta i raskt tempo, og samtidig økte effekten i bilene, noe som bidro til en rekke fatale ulykker. Som en konsekvens av dette ble Gruppe B droppet etter 1986-sesongen, og Gruppe A-regelverket ble gjeldende for alle biler frem til starten av World Rally-bilene i 1997.
I de påfølgende årene fant Gruppe B sin nisje i det europeiske rallycross-mesterskapet, og biler som MG Metro 6R4 og Ford RS200 konkurrerte helt frem til 1992. Fra og med 1993 erstattet FIA Gruppe B-modellene med prototyper som måtte være basert på eksisterende Gruppe A-biler, men regelverket var fortsatt basert på Gruppe B-regelverket, med lav vekt, firehjulstrekk, høyt turbotrykk og stor effekt som viktige stikkord.
