Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Gyllent daggry

Gyllent daggry
LandHellas
GeneralsekretærNikolaos Michaloliakos
Grunnlagt1983[1]
HovedkvarterAthen
IdeologiNynazisme nyfascisme ultranasjonalisme euroskeptisisme Megali Idea proteksjonisme antikommunisme
Politisk posisjonYtre høyre
Nettstedxrisiavgi.com (el)
Flagg
Den greske nasjonalistiske bevegelsen «Gyllent daggry» har partimerke og -flagg som er inspirert av en klassisk, gresk meanderbord.
Gyllent daggry på Commons
Ultranasjonalister i «Gyllent daggry» demonstrerer i Komotiní i Øst-Makedonia og Thrakia i Hellas desember 2010.

Gyllent daggry (på gresk Χρυσή Αυγή, Khrysi Avgi) er en kriminell nynazistisk[2] organisasjon og et politisk parti i Hellas, ledet av Nikolaos Mikhaloliakos (Νίκος Μιχαλολιάκος, født 1957). Organisasjonen har uttrykt en militant motstand mot ukontrollert innvandring og sympati med det totalitære, fascistiske regimet til Ioannis Metaxas på 1930-tallet.

Den 7. oktober 2020 ble Gyllent daggry dømt for å være en kriminell organisasjon under dekke av et politisk parti.[3]

Historie

Bevegelsen ble grunnlagt i februar 1983 av Nikolaos Mikhaloliakos og ble politisk aktiv i 1993.[4]

Gyllent daggry definerer seg selv som en «folkets nasjonalistbevegelse» og medlemmene som kompromissløse nasjonalister. Lederen er suveren. Partiets politiske motstandere kaller det ofte for nynazistisk, fascistisk og rasistisk. Ledelsen er beskyldt for å være holocaust-benektere, og medlemskap er bare åpent for ariere og folk av gresk slekt, det vil si med «spartansk blod». Medlemmene hilser hverandre med «hitlerhilsen».

Den 28. september 2013 ble flere av de sentrale personer i Gyllent daggry, deriblant Nikolaos Mikhaloliakos arrestert og siktet for å ha opprettet en kriminell organisasjon. Dette skjedde som følge av en etterforskning av drapet på rapperen, og anti-fascisten Pavlos Fyssas. Som konklusjon i en rettssak som pågikk i fem og et halvt år ble 57 av 68 tiltalte partimedlemmer 14. oktober 2020 dømt til lange fengselsstraffer for drap, legemsbeskadigelse, våpenbesittelse og medlemskap i en kriminell organisasjon.[2]

Valgresultater

Gyllent daggry stilte første gang til valg i 1994, da både ved europaparlamentsvalget (0,11 % oppslutning) og ved valget til Hellas' parlament (0,07 % oppslutning).[5] Ved parlamentsvalget i 2009 fikk partiet 0,29 prosent av stemmene.[6][7] Det fikk sitt valggjennombrudd ved lokalvalget i 2010, da partiet fikk én representant innvalgt bystyret i hovedstaden Athen.[5]

Gyllent daggry ble representert i Hellas' parlament første gang ved parlamentsvalget i mai 2012 og fikk da 21 representanter. Partiet fikk i juni 2012 innvalgt 18 representanter, i januar 2015 17 representanter og i september samme år, på nytt 18 representanter i nasjonalforsamlingen. Ved valget i 2019 falt partiet ut av Hellas' parlament.

Ved valget til Europaparlamentet i 2014 oppnådde Gyllent daggry to av Hellas' 21 representanter.[8]

Referanser

  1. ^ Ho archegos: To ainigma tou N. Michaloliakou[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Helena Smith (14. oktober 2020). «Neo-Nazi leaders of Greece's Golden Dawn sentenced to 13 years» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 14. oktober 2020. 
  3. ^ Mariann Strand (7. oktober 2020). «Gyllent daggry dømt for å være kriminell organisasjon». NRK. Arkivert fra originalen 10. oktober 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  4. ^ Antonis A. Ellinas: «The Rise of Golden Dawn: The New Face of the Far Right in Greece», South European Society and Politics, bind 18, nr. 4, 2013, s. 547. DOI: 10.1080/13608746.2013.782838. Sitat: «Golden Dawn was founded on 14 February 1983 by its current leader, Nikos Michaloliakos, under the name ‘People’s Association – Golden Dawn’. [...] The party was inactive for a decade and started its political activity in 1993...»
  5. ^ a b Ellinas 2013, s. 548.
  6. ^ Carl Alfred Dahl (6. mai 2012). «Høyreekstreme på vei inn i det greske parlamentet». Aftenposten. Besøkt 6. mai 2012. 
  7. ^ NTB (6. mai 2012). «Nynazister inn i den greske nasjonalforsamlingen». NRK. Besøkt 6. mai 2012. 
  8. ^ «Europaparlamentet». Besøkt 22. september 2015. 

Eksterne lenker
Kembali kehalaman sebelumnya