Håkon Nilsen (1913–1976) var en norsk sjøforsvarssoldat (befalingsmann) under den andre verdenskrig. Han ble også kalt «Torpedo-Nilsen» fordi han var dyktig torpedospesialist.
Nilsen deltok i forsvaret av Norge i 1940. Senere tjenestegjorde han blant annet på jageren «Stord», der han deltok i konvoier til Murmansk, slaget ved Nordkapp og i landgangen i Normandie.
Andre verdenskrig
Han var besetningsmedlem om bord på mineleggeren «Olav Trygvasson» i 1935 og under nøytralitetsvakten 31. august 1939 til 9. februar 1940 om bord på torpedobåt «Storm». Fra 9. februar 1940 til 28. februar 1940 var han bestningsmedlem på depotskipene på Marineholmen ved Bergenhus festning. Ved Tysklands angrep på Norge i 1940 tjenestegjorde han på jageren «Draug»[2][3] som tok det tyske handelsfartøyet «Mainz» i Karmsundet og som etter at det ble angrepet av tyske fly, ble ført til Sullom Voe på Shetland med 67 tyske krigsfanger. Etter å ha gjennomgått The Royal Navy skoleavdeling i Port Edgar, ble Nilsen beskikket som maskingeværskytter og torpedospesialist om bord på undervannsbåt «B1» hvor han tjenestegjorde i tiden 13. mars 1942 til 31. august 1943.
Håkon Nilsen tjenestegjorde fra 3. september 1943 på torpedojageren H.Nor.Ms «Stord» som deltok i senkingen av det tyske slagskipet «Scharnhorst» utenfor Nordkapp 2. juledag 1943, i det som er kjent som slaget ved Nordkapp. Nilsen var med og avfyrte torpedoer mot «Scharnhorst».
Håkon Nilsen traff med to torpedoer og bidro sterkt til at det tyske slagskipet ble senket.[2][4][5]
Landgangen i Normandie var den største amfibiske aksjon noensinne
I januar 1946 ble Nilsen ansatt som fengselsbetjent i Stavanger. I januar 1947 ble han ansatt som brannformann ved Stavanger brannvesen.[3] I tillegg til sin stilling ved brannvesenet, var han også instruktør innen brannvern i Skipsfartens Arbeidsgiverforening.
I 1969 ble han alvorlig skadet under en eksplosjonsartet brann. Til tross for skadene, var Nilsen dykker, leder av første utrykningslag og røykdykkerleder helt til han ble førtidspensjonert i 1974.
I 2014 ble Nilsen som første norske krigsveteran hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha deltatt i 20 Murmansk-konvoier.[3]Winston Churchill beskrev konvoiene som «verdens verste reise».[6]
^abNils Bjørnsson: Å være eller ikke være. Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig, Haakonsvern: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1994, s. 39.
^abcde«Håkon Nilsen hedret post mortem», Stavanger Aftenblad, 9. oktober 2014, del 2, s. 10.«Som den aller første norske krigsveteran er stavangermannen Håkon Nilsen (1913-1976), hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha vært beskikket som torpedokommandør i hele atten Murmansk-konvoier under andre verdenskrig ombord den norske norske torpedojageren «Stord».»
^Stavanger Aftenblad, 13. oktober 1945: «Scharnhorst fikk sitt banesår av en Stavanger-mann, Håkon Nilsen sendte torpedoene mot den fra 1000 meters hold».
^Øyvind Nygård (13. mai 2019). «En ekte sjøens helt». NRK, Urix. «Torpedokommandør Håkon Nilsen (nr to fra venstre) inspiserer en torpedo sammen med sine skipskamerater ombord på KNM «Stord». Bildet er tatt etter senkingen av det tyske slagskipet «Scharnhorst». Nilsen traff med to toprpedoer og bidro sterkt til at det fryktede tyske slagskipet ble senket.»
^«Arctic Convoys 1941-45: 'The worst journey in the world'», The Independent, 20. oktober 2011. Lest 1. mars 2015. Sitat: «Winston Churchill called the Allied Arctic convoys to Russia between 1941 and 1945 “the worst journey in the world”.»
Litteratur
Nils Bjørnsson: Å være eller ikke være. Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig, Haakonsvern: Sjømilitære Samfund, 1994. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket
Programserien Evig heder episode 3:6 av Magne Misje. Fra 37:00 forteller besetningsmedlemmene Einar Møllerhaug fra Haugesund og Ragnar Michelsen fra Bergen om sine opplevelser om torpedobesetningen om bord på HNoMS «Stord»
