Håvamål

Håvamål (norrønt: Hávamál) er en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdiktning som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet.^{[trenger referanse]} Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og kan ses på som ei lærebok.^[1] Diktsamlingen er en blanding hverdagslige råd og religion fremstilt i en særegen språklig form. Mange av versene inneholder fyndord som har gått inn i norsk og andre skandinaviske språk.^[2]

Håvamål forteller ikke om gudenes tilværelse, men uttrykker menneskelig livsvisdom i en form som minner om ordspråkenes. Klokskap, måtehold, moral, varsomhet, mot, vennskap og sunn fornuft er verdier som settes høyt. I tillegg er «ettermæle» (ditt rykte) en svært vesentlig del. Spesielt vedrørende ryktet etter døden.

Håvamål består av 164 strofer. Hver strofe i det første avsnittet, det såkalte ordspråkdiktet, rommer et visdomsord eller en sentens om etikk og livssyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:

Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.
Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.
Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.

Versemålet er såkalt ljodahått (ljóðaháttur) eller poetisk versemål. Versene har seks linjer i to enheter hver på tre linjer. De to første linjene knyttes sammen av bokstavrim, mens den tredje linjen har innbyrdes bokstavrim. Rytmen i versene kommer tydelig frem ved høytlesing med veksling mellom bokstavrim og trykksterke lyder uten rim.^[1] Bruken av bokstavrim er typisk for norrøn dikting. Denne metriske formen ljodahått passer særlig godt til å formidle ordtak og visdomsord.^[2]

Bjarne Fidjestøl skriver at Håvamål ikke er en diktsamling og mer enn ett dikt. Håvamål som gjengitt i Den eldre Edda fremstilles som «den høyes» tale det vil si Odins tale. Den første delen er en samling ordtak som formidler praktisk livsvisdom i et samfunn preget av fare og fiendskap; hverdagslig måtehold, selvdisiplin og vennskap fremholdes som dyder. Neste del handler om kjærlighet og svik. En del er kloke råd gitt til Loddfåvne, en ellers ukjent person. Senere forteller «den høye» om hvordan han skaffet seg runekunnskap og til slutt fortelles som nytten av galdring (trollsang). Versene er ofte bygget opp som eksempler og generelle konklusjoner.^[2]

Opphav

Det er usikkert om Håvamål ble til i Norge eller på Island, og det har vært lansert hypoteser om at det skriver seg fra de britiske øyer. Det er usikkert i hvilken grad Håvamål har innslag av latinske ordspråk og før-kristelige visdomsord. Det er bred enighet om at Håvamål ble til før år 1000, trolig 700-900, med tydelig påvirkning vikingtidens kultur. Håvamål ble trolig nedskrevet første gang senere.^[1] Deler av håvamål kan ha blitt til på 1100-tallet.^[2] Flere forskere har påvist likheter med bibelske og romerske visdomsord og ordtak flere steder i Håvamål. Likheter med diktet Hugsvinnsmål tyder på påvirkning den en eller andre veien, og en mulighet er at Hugsvinnsmål var et ledd mellom latinske tekster og Håvamål.^[3]

Utgivelser og oversettelser

Den danske juristen Peder Resen (1625-1688) ga ut Håvamål i 1665, sammen med Voluspå var dette det første eddadiktet i trykt versjon. En oversettelse til latin var vedlagt under tittelen Ethica Odini. Den franskspråklige forfatteren Paul Henri Mallet ga i 1756 ut Monuments de la mythologie et de la poesie des Celtes, et particulierement des anciens Scandinaves som inkluderte en oversettelse av Håvamål. Mallets utgivelse ble lest av den engelske biskopen Thomas Percy som ga ut en engelsk versjon i 1770 under tittelen Northern Antiquities. En tysk oversettelse ble utgitt i 1778.^[4]^[2]

Ivar Mortensson-Egnund ga i 1905 ut en nynorsk oversettelse med preg av de midlandkse dialektene i blant annet Vest-Telemark. Denne oversettelsen er gitt ut i minste åtte utgaver med flere justeringer for å gjøre teksten mer tilgjengelig.^[2] Mortensson-Egnund ville gjøre håvamål til folkelesing og stilen ligger nær folkevisene.^[5] Norrønfilologen Ludvig Holm-Olsen ga ut en oversettelse til bokmål i 1975 og senere i nye utgaver. Forfatteren Knut Ødegård ga i 2013 ut en oversettelse til nynorsk.^[6]

Referanser

^ ^a ^b ^c Hávamál: vikingenes visdomsord. Oslo: Gudrun. 1994. ISBN 8291522014. [Oversatt av professor Ludvig Holm-Olsen]
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Håvamål. Oslo: Samlaget. 1986. s. 60. ISBN 8252126820.
^ Maal og minne. Oslo: Novus forl. 1992. s. 5.
^ Holm-Olsen, Ludvig (1981). Lys over norrøn kultur: norrøne studier i Norge. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202047250.
^ Edda-kvede. Oslo: Samlaget. 1964.
^ Nordbø, Børge (12. mai 2021). «Håvamål». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. desember 2022.