Sommeren 1824 ble det vedtatt at Hammersmith Bridge skulle bygges. Dette ville bli den første hengebroen over Themsen. Ingeniør William Tierney Clark fikk jobben med å utforme og bygge broen, som skulle bli avgiftsbelagt. Byggearbeidene startet i 1825. Clarks forslag til bro innebar blant annet at det kun var nødvendig å bygge to bropilarer i selve elven. Brospennet mellom de to brotårnene var 688 fot. Hammersmith Bridge var således den lengste hengebroen i verden på dette tidspunkt. Hammersmith Bridge ble åpnet 6. oktober 1827. Den nye broen tiltrakk seg skuelystne fra hele London, og den fikk god mottakelse i pressen. Men broen var upraktisk. Under hvelvingene som ble dannet av brotårnene var bredden bare 14 fot, noe som skulle rekke til både kjøretøy og gående. Broen var også så lav at det skapte problemer for dampbåter som skulle passere under. I 1880 ble tollen for å passere broen fjernet. På dette tidspunkt skapte den økte trafikken bekymringer for broen. Tidligere undersøkelser hadde slått fast at broen var trygg, men i 1882 medførte en ulykke ytterligere undersøkelser. Ingeniør Joseph Bazalgette foreslo at det ble bygget en ny bro på de eksisterende bropilarene. I august 1883 ble det vedtatt å gjennomføre de endringene Bazalgette foreslo.[2]
Tegning av den opprinnelige broen.
Nåværende bro
Joseph Bazalgette ble ikke overraskende valgt til å utforme den nye broen. Den nye broen ble også bygget som en hengebro, men hadde et mer sofistikert utseende enn sin forgjenger. Det var også forskjeller i bruken av materialer. Støttekablene ble denne gang laget av stål, i motsetning til støpejern i den gamle broen. Brotårnene ble nå bygget med et rammeverk av stål kledd med dekorativ støpejern. Brotårnene på den gamle broen var bygd av stein. Sidene tårnene ble bygget av plassbesparende stål og ikke av stein, tok tårnene mindre plass og bredden på broen økte fra 14 til 21 fot. I tillegg ble det plass til gangveier på hver side av kjørebanen. På elvebredden var det ikke lenger bruk for tollboder, og Bazalgette bygget dekorative brokar som fører støttekablene under bakken slik at disse kan forankres. Byggingen ble fullført i løpet av mindre enn tre år, og kostnaden ble 82 177 pund. Hammersmith Bridge ble åpnet 18. juni 1887.[2]
Dagens Hammersmith Bridge.
Broen var opprinnelig eid av Metropolitan Board of Works (etablert 1855), men i 1889 overtok London County Council (LCC) ansvaret for broen. I 1964 ble LCC avviklet, og Greater London Council (GLC) overtok ansvaret for broen. I 1986 ble så GLC avviklet, og bydelen Hammersmith og Fulham overtok ansvaret for broen,[2] et ansvar bydelen fremdeles har.[3]
Hammersmith Bridge ble fredet i 1970. English Heritage pekte på at broens arkitektoniske kvalitet er fremragende. Dette gjelder broens form, inkludert de to monumentale tårnene og det gjelder utsmykningen, inkludert fargevalg og heraldikk. Broen ble vurdert å være en av de mest særegne broene over Themsen. Broen, som ble bygget på de eksisterende bropilarene, er også interessant på grunn av materialbruk. English Heritage la også vekt på broens tilknytning til den fremtredende viktorianske ingeniøren Joseph Bazalgette.
Dagens bro er godt likt, men siden den er bygget på de opprinnelige bropilarene, er den for smal for moderne trafikk. Broen er blitt forsterket flere ganger. I 1973 ble tredekket under asfalten byttet og deler av jernkonstruksjonen ble byttet ut eller reparert. De originale lampene ble samtidig byttet ut med kopier laget av glassfiber. I 1997 ble broen stengt mens flere reparasjonsarbeider ble gjort. Arbeidene ble fullført to år senere. Samtidig ble det innført vektrestriksjoner på bruken av broen. Broen har også tre ganger blitt utsatt for angrep fra IRA,[2] henholdsvis i 1939[4], 1996[5] og 2000.[6]
