Hassan av Jordan

Hassan av Jordan الحسن بن طلال
Født		20. mars 1947 (77 år) Amman
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Regent
Utdannet ved		Christ Church Harrow School Summer Fields School
Utdannelse		Mastergrad i orientalske studier fra Christ Church College i Oxford
Ektefelle		Sarvath El Hassan
Foreldre		Talal av Jordan og Zein al Sharaf Talal
Far		Talal av Jordan
Mor		Zein al-Sharaf Talal
Søsken		Hussein av Jordan (familierelasjon: eldre bror) Muhammad bin Talal (familierelasjon: eldre bror) Basma bint Talal (familierelasjon: yngre søster)
Barn		Rahma bint Al Hassan, Sumaya bint Al Hassan, Badiya bint Al Hassan, Rashid bin Al Hassan
Nasjonalitet		Jordansk
Språk		Arabisk, engelsk, fransk, bibelsk hebraisk, tysk, spansk, tyrkisk
Medlem av		Romaklubben Académie des sciences morales et politiques Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[1] Royal Committee for Jerusalem Affairs
Utmerkelser		6 oppføringer Storkorsridder av Royal Victorian Order Four Freedoms Award - Freedom of Worship Champions of the Earth (2007) Toleranseringen (2014) (Cologne City Hall, sammen med: Hubert Burda, André Azoulay)[2] Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[3] De gunstige skyers orden
Hassan av Jordan på Commons

Hassan bin Talal (født 20. mars 1947) er en jordansk prins. Han var i flere år kronprins i Jordan, men ble aldri konge. Prins Hassan er kjent for et stort fredsarbeid i Midtøsten og er og har vært engasjert i flere internasjonale organisasjoner. Han finn Niwano-prisen for arbeidet sitt i 2008. I 2013 ble han utnevt til leder for FNs generalsekretærs utvalg for vann- og sanitærspørsmål.

Prins Hassan var sønn av kong Talal og dronning Zein. Han er broren til kong Hussein og onkel til kong Abdullah II. I april 1965 ble Hassan innsatt som kronprins i Jordan, og hadde denne posisjonen fram til 1999. Han fungerte som kongens nærmeste rådgiver og regent når kongen var fraværende,^[4] men han ble avsatt av broren i 1999.^[5]

Han giftet seg med en pakistansk kvinne i 1968, og de har fire barn.

Prins Hassan fikk stort sett privatundervisning i Amman, og ble klar for skolen Summer Fields i England. Han gikk videre på Harrow School, før han begynte på Christ Church College i Oxford hvor han tok en mastergrad i orisentalske studier.^[4]

I Jordan har Hassan han grunnlagt flere universiteter og hjelpeorganisasjoner og var i to tiår ansvarlig for landets utviklingsplaner.

På oppfordring fra FNs generalsekretær opprettet og ledet han fra 1981 FNs Independent Commission on International Humanitarian Issues (ICIHI), hvis rapport ble vedtatt som en ressolusjon på FNs 42 generalforsamling.

Han grunnla International Cultures Foundation sammen med Ihsan Doğramaci i 2002, og som et resultat av dette ble The Parliament of Cultures grunnlagt i 2004. I 2003 grunnla han Partners in Humanity sammen med John Marks. Dette er en organisasjon som søker å bygge positive relasjoner og fremme dialog mellom kristne og muslimer.

Prins Hassan var en av grunnleggerne og ble styremedlem da Foundation for Interreligious and Intercultural Research and Dialogue (FIIRD) etter uavhengige samtaler med representanter for den gresk-ortodokse patriarken i Konstantinopel, Det pavelige råd for den interreligiøse dialog og Independent Commission on Christian-Muslim-Jewish Relations.

Hassan har grunnlagt eller vært med i en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner og arbeidsgrupper. I Jordan har han blant annet forum for vitenskap, filosofi og religionsdialog. Han har vært medlem av internasjonale styregrupper og nettverk som Den trilaterale kommisjon, Council on Foreign Relations, International Crisis Group, World Conference of Religions for Peace, Rights and Humanity, Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen samt flere organisasjoner som jobber med tematikk rundt religionsdialog og fredsarbeid og han har vært leder for Romaklubben.^[4] I 2013 ble han utnevt til leder for FNs generalsekretærs utvalg for vann- og sanitærspørsmål.^[6]

Prins Hassan haf fått en rekke priser og utmerkelser. Han har fått Jordans høyeste utmerkelse, Al-Hussein bin Ali-ordenen, er storkorsridder av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen^[7] og fikk stort ærestegn i gull i bånd i det østerrikske Ærestegnet for fortjenester i 1977 og 2004^[8].

Han fikk Abu Bakr Al-Siddique-medaljen av det arabiske Røde Halvmåne og Røde Kors i 1996, og har fått en rekke medaljer og utmerkelser for interreligiøst arbeid. I 2007 fikk han en medalje av UNESCO i forbindelse med 60-årsfeiringen av organisasjonens konstitusjon.^[4] Han fikk Niwano-prisen i 2008.^[9]

Prinsen har også fått æresdoktorater fra en lang rekke universiteter.^[10][11]

Prins Hassan har gitt ut sju bøker. De fleste av disse er utgitt på engelsk og arabisk. Den engelske tittelen er her oppgitt når det er en engelsk utgave. Ellers er en norsk oversettelse oppgitt.

• A Study on Jerusalem (1979) (Engelsk)
• Palestinian Self-Determination (1981) (Engelsk, arabisk)
• Search for Peace (1984) (Engelsk, arabisk)
• Christianity in the Arab World (1994) (Engelsk, arabisk, fransk, gresk, spansk, russisk, tysk, svensk);
• To Be A Muslim sammen med Alain Elkann (2001) (Italiensk, fransk, spansk) Engelsk utgave i 2003)
• Continuity, Innovation and Change: Selected Essays (2001);
• Til minne om Faisal I: Irakspørsmålet (2003) (Arabisk)