Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Hjelmtegn forekommer fra ca. 1200-tallet i våpen for personer i hele Europa. Hjelmtegnet ble deretter en vanlig del av et våpen for personer og slekter (slektsvåpen). Et våpen som består av skjold, hjelm, hjelmtegn og hjelmklede blir ofte kalt et «komplett våpen». Mange våpen kan ses brukt både som komplette våpen og med bare skjold, eventuelt med skjold og hjelm uten hjelmtegn, eller med skjold, hjelm og hjelmtegn uten hjelmklede. Noen våpen for fyrstelige og adelige personer har kongekrone eller rangkrone på skjoldet i stedet for hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Mange kvinner og mange av kirkens folk har brukt våpenskjold uten noen hjelm eller hjelmtegn. Våpen for kirkens folk kan imidlertid ha spesielle tilleggsfigurer utenfor skjoldet, særlig bispehatt (mitra) og korsstav. Paver bruker en egen krone (tiara), mens andre prelater i den katolske kirken bruker skjold under en hatt (galero) med dusker som henger i bånd fra hatten ned på hver side av skjoldet.
Skjoldet med sine farger og figurer anses som våpenets viktigste del, mens hjelmtegnet kan være mer sekundært. Men både skjoldmerke og hjelmtegn er like viktige å ha med i de våpnene som har samme skjold og bare skiller seg fra hverandre ved at de har forskjellige hjelmtegn.
Da våpenmerker ble brukt som faktisk krigerutstyr i middelalderen, kan hjelmtegn stort sett bare ha vært brukt ved seremonier og parader, som oppvisninger ved turneringer og lignende. I reelle kamper og krigføring ville plastiske og svaiende hjelmtegn ha vært upraktiske. Derimot forekom det at enkelte figurer og farger ble malt direkte på hjelmer, slik at de ikke var til hinder for fart og bevegelse.
Hjelmtegn blir ofte avbildet i en mer naturtro utforming enn skjoldfigurene.
Hjelmtegn brukt helt uten skjold og hjelm, som selvstendige kjennetegn, er mest vanlig i Storbritannia. Der blir ofte ordet «crest» brukt om hele våpenet og ikke bare om hjelmtegnet. Dette anses av heraldikere for å være feil. «Crest» er bare hjelmtegnet.
I Norges riksvåpen og kommunevåpen brukes ikke hjelm og hjelmtegn. Heller ikke brukes slike elementer i de aller fleste norske statlige, militære eller sivile våpenmerker. Kong Olav brukte både det offisielle kongevåpenet og et personlig våpen med hjelmtegn. Forsvarssjefen har brukt våpen med skjold, hjelm og hjelmtegn. I middelalderen førte norske konger et våpen med hjelm, og som hjelmtegn en oppvoksende kront og øksebærende løve på en skjerm med topper av påfuglfjær. I utlandet finnes en del offentlige våpen med hjelm, hjelmtegn og annet utstyr utenfor skjoldene.
Vanlige typer av hjelmtegn er et par lyreformede horn (såkalte vesselhorn), et par fuglevinger og en harniskkledt arm som holder et sverd. Andre figurer i hjelmtegn er bl.a. et eller flere banner eller flagg, et oppvoksende dyr eller annet levende vesen, et tre, en menneskelignende allegori (f.eks. Justitia, Spes, Fortuna), en engel, en båt, et kors, et sverd og mye annet.
Komplette våpen er gjengitt i Birgitte Knudsdatter Seeblads våpenbok fra ca. 1650. Skjold og hjelmer med hjelmtegn, men uten hjelmklede, brukes i Hirtzholms våpenbok fra ca. 1670. Det samme er vanlig i det gamle dansk-norske adelsleksikonet fra årene 1782–1813. Det er imidlertid komplette våpen i Nicolas Berghs våpenbok fra 1712, mens det er hjelmtegn uten hjelmer i Schønings våpenbok fra sent på 1700-tallet. Bare skjoldene med skjoldmerkene er avbildet i boken Norske slektsvåpen fra 1969, men hjelmtegnene er med i bokens våpenbeskrivelser (blasoneringer).
Norske våpen som har hjelmtegn, ble på slutten av 1700-tallet og på første del av 1800-tallet, ofte avbildet med hjelmtegnet plassert direkte på skjoldets øverste kant, uten å ha med hjelmen. Det ser vi bl.a. i våpenseglene på Grunnloven av 17. mai 1814 for eidsvollsmennene Christie, Lange, Wulfsberg og Jørgen Aall.
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).
.JPG)
