Rødt er lykkefargen i kinesisk kultur. Konvoluttene kan utformes med stor flid med forsiringer i for eksempel gult eller gull, med bilder av lykkegyder som Fu Lu Shou. Beløpet som overrekkes er gjerne sammensatt etter kinesisk numerologi, for at det skal treffe lykketall.
Opprinnelse
Under Qin-dynastiet er det kjent at de eldre trådte mynter på rød tråd. Disse pengene ble kalt yāsuì qián (壓祟錢) det vil si «penger som jager vekk onde ånder», og det var tanken å beskytte en fra den yngre generasjon fra sykdom og død. Disse yāsuì qián ble erstattet med røde konvolutter etter at trykkekunsten kom i mer allmenn bruk. Med en liten skriveendring har uttrykket også fått en annen betydning.
Nyttårsfesten
Til det kinesiske nyttår (vårfesten) er det fremfor alt barn («ikke-voksne») som får slike pengekonvolutter, yāsuì qián (tradisjonell kinesisk: 壓歲錢). I kinesisk kultur regnes man tradisjonelt ikke for voksen før man er gift.
Ved den såkalte løvedansen overrekkes løven symbolsk pengegaver i Hong Bao for å mildne den.[1]
Bryllup
Ved kinesiske bryllup inngår hong bao som fast innslag. Brudgommen må tilkjempe seg tilgang til sin tilkommendes dør, og ett av virkemidlene er utdeling av hong bao.[2]