Hydro Transport

Hydro Transport
	DF «Rjukanfos» ved Mæl stasjon i 1911
Offisielt navn	Hydro Transport AS
Tidligere navn	Norsk Transportaktieselskab
Org.form	Aksjeselskap
Org.nummer	932374730
Bransje	Jernbanetransport, skipsfart
Etablert	21. juni 1907
Opphørt	14. desember 2009
Morselskap	Hydro Energi; Norsk Kraftaktieselskab (1907–1911)
Datterselskap	Tinnoset-Porsgrunnbanen
Hovedkontor	Notodden
Land	Norge

Hydro Transport AS, tidligere Norsk Transportaktieselskab, var Norsk Hydros eget transportselskap for frakt av selskapets kjemiske produkter med jernbane og fergetrafikk fra produksjonsstedene i Vestfjorddalen til Grenland for videre utskipning. Selskapets transportåre omfattet Rjukanbanen, Tinnsjøfergene og fram til 1920 også Tinnosbanen, som etter det ble en del av Tinnoset-Porsgrunnbanen. Selskapets hovedvirksomhet opphørte i juli 1991, men selskapet eksisterte inaktivt fram til det ble fusjonert inn i morselskapet Norsk Hydro Produksjon høsten 2009. Selskapets banemerke var opprinnelig R.B., som i 1921 ble endret til Rj.B.. UIC-eierkoden var 65, som senere ble overtatt av det makedonske statsbaneselskapet Makedonski Železnici.

Historie

Selskapet ble etablert som Norsk Transportaktieselskab den 21. juni 1907,^[1] et datterselskap av Norsk Kraftaktieselskab som var blitt etablert 13. april samme år. I Norsk Kraftaktieselskab hadde Norsk Hydro halve aksjekapitalen, mens en tysk investorgruppe ledet av Badische Anilin- und Soda-Fabrik hadde den andre halvparten. 17. juli ble selskapet tildelt konsesjon for jernbanedrift de neste 30 år, og med tilhørende ekspropriasjonsrettigheter. 2. oktober 1911 ble tyskerne løst ut på grunn av samarbeidsproblemer og selskapet var etter det heleid av Norsk Hydro.^[2]

Selskapet benyttet fra starten banemerket R.B., som stod for Rjukanbanene. Rjukanbanene omfattet Vestfjorddalsbanen, Tinnosbanen og fergestrekningen som forbant disse to. 1. juli 1920 ble Tinnosbanen og en del av det rullende materiellet overført til den delvis statseide Tinnoset-Porsgrunnbanen (T.P.B.), der Norges Statsbaner eide 55 % og Norsk Hydro 45 %.^[3]^[4] Blant materiellet som ble overført til T.P.B. var to damplokomotiver, tre elektriske lokomotiver, to passasjervogner og rundt 56 godsvogner.^[5] Etter dette endret selskapet banemerke til Rj.B., senest i 1921.^[6]

14. mars 1973 endret Norsk Transportaktieselskab navn til Hydro Transport AS.^[4] Selskapet har også blitt omtalt som Norsk Transport AS, selv om det aldri formelt har hatt det navnet, men det finnes derimot et nåtidig privateid jernbaneselskap med akkurat det navnet.

Norsk Hydros ammoniumnitratproduksjonen på Rjukan ble lagt ned 1. juli 1991, og 4. juli gikk den aller siste toglasten fra Rjukan, over Tinnsjøen til Tinnoset.^[7] Etter dette fantes det ikke aktivitet i selskapet, men det hadde fortsatt mange eiendommer og eiendeler. I perioden 1997 til 2001 ble verneverdige eiendommer og eiendeler overført til Stiftelsen Rjukanbanen.^[8] Selve selskapet eksisterte inaktivt helt fram til høsten 2009, da det ble innfusjonert i Norsk Hydro Produksjon og slettet i desember samme år.^[9]

Skip

Navn	Type	Bygget	Verft	Driftsår	Beskrivelse
«Tinnsjø»	Slepeferge	1907	Egenprodusert	1908–1938	Bygget i tre. Slept av «Skarsfos». Kondemnert og slept på grunn ved Mæl i 1938.^[10]
DS «Skarsfos»	Dampbåt	1907–1908	Fevig Jernskibsbyggeri	1908–1983	Brukt som slepebåt, isbryter, arbeidsbåt og senere passasjerbåt. Ombygd til dieselmotor i 1952. Solgt og ombygd til charterbåt.^[11]
DF «Rjukanfos»	Dampferge	1908–1909	Fevig Jernskibsbyggeri	1909–1969	Forlenget i 1945–46 og omdøpt «Rjukanfoss», ombygd til dieselfyring i 1960–61. Hugget 1969.^[11]
DF «Hydro»	Dampferge	1914	Akers Mek. Verksted	1914–1944	Senket 20. februar 1944 i forbindelse med tungtvannsaksjonen.^[12]
DF «Ammonia»	Dampferge	1929	Moss Værft & Dokk	1929–1991	Ombygd til dieselfyring i 1951. Fredet.^[12]^[13]
MF «Storegut»	Motorferge	1955–1956	Glommens Mek. Verksted	1956–1991	Fredet.^[14]^[15]

Jernbanemateriell

Nummer	Type	Bygget	Produsent	Driftsår	Beskrivelse
1 «Valdresmerra»	Damplokomotiv	1901	Hartmann	1908–1928	Kjøpt brukt fra Valdresbanen. Hugget 1935.^[16]
2	Damplokomotiv	1907	Henschel	1908–1920	Overført til T.P.B. i 1920 som NSB type 37a nr. 444. Hugget 1964.^[16]
3	Damplokomotiv	1908	Borsig	1908–1920	Overført til T.P.B. i 1920 som NSB type 38a nr. 445. Utrangert 1957.^[17]
4 «Odin»	Damplokomotiv	1908	O&K	1908–1938	Menstad 1923–ca. 1928. Overført til Rjukan Salpeterfabriker 1938, til Eidanger Salpeterfabriker 1949. Hugget 1964.^[17]
344, 336	Damplokomotiv	1917	Baldwin	1917–1965	NSB type 25b. 344 levert ny 1917, utrangert 1966. 336 innleid fra 1918, overtatt 1923, til Eidanger Salpeterfabriker 1954, utrangert 1969.^[18]
1–3 og 6–8	Elektrisk lokomotiv	1911–1918	AEG/Skabo	1911–1966	Nr. 1 og 3 overført til T.P.B. i 1920 som NSB El 7.2501 og 2502. Nr. 1 kjøpt tilbake i 1932, bevart. Øvrige lok skrotet per 1966.^[19]
4–5	Elektrisk lokomotiv	1912	AEG/Skabo	1912–1960	Nr. 4 overført til T.P.B. i 1920 som NSB El 6.2503, utrangert 1956. 5 utrangert 1960.^[19]
9–10	Elektrisk lokomotiv	1958	Sécheron/Jung	1958–1991	Fredet.^[20]^[21]
20–22	Diesellokomotiv	1961	Henschel	1961–1991	Standardlok type Henschel DH 500 Ca.^[22] 21 solgt til Frankrike. 20 og 22 bevart.^[23]
14–15	Elektrisk lokomotiv	1921–1923	Per Kure/Thune	1966–1986	Kjøpt brukt fra NSB, El 1a.2001 og El 1a.2021. 14 gitt til Norsk Teknisk Museum i 1986. 15 utrangert 1981.^[20]

Galleri

R.B. 2 med blandet tog på Tinnoset i 1911.
Spesialvogn Tsfo 76 med synteseovn, begge fredet. Vogna var som ny Skandinavias største jernbanevogn.^[6]
Foto: David Aasen Sandved
Rj.B. 9 og 10 fra 1958 er fredet som en del av Rjukanbanen.
Foto: Eivind Toreid
DF «Hydro» ved Mæl i 1925.
Foto: Anders Beer Wilse
Slepebåten MS «Skarsfos» er solgt til private og ombygd til charterbåt.
Foto: Roar Eriksen