Ifriqiya eller Ifriqiyah (arabisk: إفريقية, «Afrika») var i middelalderen et område i Nord-Afrika som omfattet størstedelen av det som i dag er Tunisia og vestre Algerie, dvs. de østre delene av Maghreb. Det tilsvarte omtrent den gamle romerske provinsen Africa.[1]
Ifriqiya ble avgrenset i sør av de tørre områder og salte myrområder som ble kalt al-Jarid. I forskjellige epoker varierte Ifriqiyas herrskapsområder en god del, som for eksempel da det omfattet til og med Sicilia og sørlige deler av Italia.[2]
Den vestre grensen ble stadig vekk nytegnet, men løp som regel vest for byen Béjaïa. Ifriqiyas hovedstad var Kairouan (al-Qayrawān) i dagens Tunisia.[3]