Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Igor de Rachewiltz

Igor de Rachewiltz
Født11. apr. 1929[1]Rediger på Wikidata
Død30. juli 2016[1]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseSinolog, mongolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedAustralian National University
SøskenBoris de Rachewiltz
NasjonalitetItalia (1946–2016)
Kongedømmet Italia (1929–1946)

Igor de Rachewiltz (født 11. april 1929 i Roma i Italia, død 30. juli 2016[2][3]) var en ledende mongolog og sinolog som bodde og hadde sitt akademiske virke i Australia.

Liv og virke

Bakgrunn

Igor De Rachewiltz kom fra en polsk adelig familie med szlachtabakgrunn. Hans bestemor var tatar fra Kazan og skal ha nedstammet fra Den gylne horde.

Igor de Rachewiltz studerte jus i Roma, og fortsatte med studier i orientalske språk i Napoli. Tidlig i 1950-årene fikk han australsk studiestipend.

Sinologi, mongologi

Han tok doktorgrad i kinesisk historie ved Australian National University i Canberra i 1961. Hans doktorarbeid gjaldt Djengis Khans kinesiske sekretær, den lærde Yelü Chucai.

Hans akademiske virke har for det meste vært i Australia, men han har også forsket i Europa og fullførte prosjekter som mongologene Antoon Mostaert og Henri Serruys ikke rakk å sluttføre før de døde. Blant hans mange verker er en oversettelse i elleve bind av Mongolenes hemmelige historie – det skjedde i perioden 1971–1985. Arbeidet var påbegynt av pater Mostaert.

I 2007 donerte han sitt personlige bibliotek på rundt 6000 bind til Scheut Memorial Library ved Katholieke Universiteit Leuven.

Hans forskningsinteresser var Kinas og Mongolias politiske og kulturelle historie på 1200-tallet og 1300-tallet, politiske og kulturelle kontakter mellom øst og vest i samme periode, og sino-mongolsk filologi generelt.

Verker

  • (ed. and trans.) The Secret History of the Mongols, Inner Asian Library, 7:1-2, 2nd ed., 2006.
  • (ed. and trans.) The Secret History of the Mongols, Inner Asian Library, 7:1-2, 2004.
  • “The Identification of Geographical Names in The Secret History of the Mongols,” Sino Asiatica: Papers dedicated to Professor Liu Ts’un-yan on the occasion of his eighty-fifth birthday, Faculty of Asian Studies, The Australian National University, 2002.
  • “The Name of the Mongols in Asia and Europe : A Reappraisal,” Conférence internationale permanente des études altaiques : Chantilly, 20-24 juin 1994, 1997.
  • The Mongolian Tanjur Version of the Bodhicaryāvatāra, Harrassowitz Verlag, 1996.
  • (with M. Wang, C.C. Hsiao and S. Rivers) Repertory of Proper Names in Yüan Literary Sources. SMC Publishing Inc., Taipei, 1988-1996.
  • (commentaries; ed. with Anthony Schönbaum) Le material mongol Houa I I iu de Houng-ou (1389) by Antoine Mostaert, 1977-1995.
  • (with H.L. Chan, C.C. Hsiao and P.W. Geier, with the assistance of M. Wang) In the Service of the Khan: Eminent Personalities of the Early Mongol-Yüan Period (1200–1300), Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 1993.
  • (with Ssanang Ssetsen, Chungtaidschi, and John Krueger) Erdeni-yin tobci [Precious Summary: a Mongolian Chronicle of 1662], Australian National University: Faculty of Asian Studies, 1990-1991.
  • The Third Chapter of Chos-kyi od-zer's Translation of the Bodhicaryavatara : A Tentative Reconstruction, Instituto italiano per il Medio ed Estremo Oriente, 1988.
  • “The Preclassical Mongolian Version of the Hsiao-ching,” Zentralasiatische Studien, 16, 7-109, 1982.
  • Index to The Secret History of the Mongols,” Indiana University Publications Uralic and Altaic Series, Vol. 121, 1972.
  • Prester John and Europe’s Discovery of East Asia, Australian National University Press, 1972.
  • Papal Envoys to the Great Khans, Stanford University Press, 1971.
  • “Personnel and Personalities in North China in the Early Mongol Period,” Journal of the Economic and Social History of the Orient, 9: 1-2, E. J. Brill, 1966.
  • “The Hsi-yu lu by Yeh-lü Ch'u-ts'ai,” Monumenta Serica, 21, 1-128, 1962.
  • “Buddhist Idealist and Confucian Statesman,” Confucian Personalities, Stanford University Press, 1962.

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121318867[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The International Who's Who 1996-97 (Europa Publications, 1996: ISBN 1-85743-021-2), p. 392.
  3. ^ «Igor De Rachewiltz Obituary». The Canberra Times. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 3. august 2016. 
Kembali kehalaman sebelumnya