Ingrid Eftedal

Ingrid Eftedal
Født		3. juli 1965[1] (59 år)
Beskjeftigelse		Forsker
Embete		Førsteamanuensis seniorforsker
Utdannet ved		Norges tekniske høgskole École supérieure de biotechnologie Strasbourg
Nasjonalitet		Norge
Arbeidssted		Nord universitet (2017–2018)[2] NTNU St. Olavs hospital (2001–2008) (instituttleder)[3] Copenhagen University Hospital (1999–2000) (molekylærbiolog)[4] École supérieure de biotechnologie Strasbourg (1994–1995) (postdoktor)[5]
Fagfelt		Molekylærbiologi

Ingrid Eftedal (født 3. juli 1965^[6]) er en norsk molekylærbiolog og barofysiolog, som er ansatt ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Ved NTNU har hun bl.a. vært seniorforsker og forskningsgruppeleder i barofysiologi.^[7] Hun har vært prodekan og førsteamanuensis ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet.^[8] Eftedal har doktorgrad i molekylær genetikk.

Hun ble utdannet sivilingeniør i biofysikk og medisinsk teknologi ved NTH i 1989 og ble dr.ing. i molekylær genetikk ved NTH i 1994. Hun var postdoktor ved Ecole Supérieure de Biotechnologie de Strasbourg og har arbeidet som molekylærbiolog ved Rigshospitalet i København, som leder for Avdeling for medisinsk genetikk ved St. Olavs hospital og som prodekan for forskning ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Hun er ansatt ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, der hun bl.a. har vært seniorforsker (en stilling som er likeverdig med førsteamanuensis) og forskningsgruppeleder som ledet en forskergruppe på seks forskere. Per 2022 var hun fast ansatt som seniorforsker ved NTNU og hadde arbeidet ved NTNU i til sammen 20 år. Hun gikk i 2022 over i en fast stilling i administrasjonen ved samme institusjon,^[9] som forskningsrådgiver ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.^[7] Hun har også hatt en bistilling som førsteamanuensis ved Nord universitet. Hun var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon i perioden 2007–2012, oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Hun var også medlem av Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 2008–2010.^[8]

Eftedal har bygget opp dagens forskningsmiljø for barofysiologi ved NTNU, et svært spesialisert fagområde der det eneste professoratet ble nedlagt i 2011. Forskningsarbeidene hennes omfatter blant annet hvordan menneskekroppen tilpasser seg ekstreme omgivelser ved hjelp av evolusjonært utviklede mekanismer,^[10] og hvordan trykkfallssyke påvirker immunceller og betennelsesprosesser.^[11] Målet med forskningen er å bidra med forskningsbasert kunnskap som kan forebygge helseskade hos dykkere og andre som oppholder seg i fysisk utfordrende omgivelser.^[12] En stor del av forskningen er knyttet opp mot yrkesdykking offshore, der Norge har som ambisjon om å være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Denne formen for dykking har vært avgjørende for olje- og gassnæringen i flere tiår, og er like viktig for utvikling av flere fornybare energikilder, som anlegg for vind- og bølgekraft.^[7] Ifølge Google Scholar er Eftedals forskning sitert over tusen ganger i vitenskapelig litteratur.^[13]

Som forsker ved NTNU har hun hentet inn over 30 millioner kroner i eksterne forskningsmidler til institusjonen. Hun har også veiledet fire doktorgradsstipendiater, flere postdoktorer og en rekke masterstudenter. Eftedal tok i 2021 opp det problematiske i at hun får varsel om oppsigelse når hun ikke har full ekstern finansiering av stillingen sin, etter 20 års ansettelse ved NTNU.^[14][12] Arbeidsrettsadvokat Anniken Astrup konstaterte at «fast midlertidighet» ikke er en anerkjent tilknytningsform i arbeidsmiljøloven og sammenlignet universitetets omgåelse av arbeidsmiljøloven med useriøse aktører i næringslivet.^[15]

Ingrid Eftedal var i 2022 en av finalistene til avisen Khronos pris «Årets navn i akademia», for å reist en debatt om praksisen med såkalt «fast midlertidighet».^[9] Leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind skrev at «for meg er det ingen tvil: Ingrid Eftedal er årets navn i akademia. Og kampen mot midlertidighet er det viktigste vi gjør for å skape tryggere og bedre forskerkarrierer».^[16]