Furuseth ble født og vokste opp på gården Furuset i Stor-Elvdal. Hun fikk en bred utdannelse fra blant annet Cornell University i USA, Sorbonneuniversitetet i ParisFrankrike og i Norge. Hun studerte landbruk og Mensendieck-terapi. Etter krigen arbeidet hun med egen praksis som Mensendieck fysioterapeut.
Hjemmefronten
Furuseths møte med motstandsarbeid fikk hun mens hun bodde hos stortingsrepresentant og høyremannJohan H. Andresen i Oslo. Senere ble hun en nær og viktig medarbeider til Jens Chr. Hauge. Furuseth hadde i det siste halvåret av krigen en sentral rolle som mellomledd mellom antinazistisketyske offiserer og Hauge i Hjemmefrontens ledelse. Hun var kontakten til e-majoren og norgesvennen Frithjof Hammersen i Wehrmachts hovedkvarter på Lillehammer. Hammersen brukte Furuseth til å få levert viktige opplysninger om tysk planer, plassering av styrker og eventuelle nordmenn de hadde i søkelyset.
I Jens Chr. Hauges bok Frigjøringen, er ikke Ingrid Furuseth navngitt, mens hun i 1994-utgaven nevnes som en «uredd og dyktig kvinnelig medarbeider». Han forklarer at hun arrangerte møter med Hammersen på forskjellige steder i Oslo. Ifølge Furuseths egne memoarer hadde Hauge beskrevet henne som «den best informerte kvinne i landet».
Ingrid Furuseth døde 92 år gammel i 1992 uten at hennes arbeid med motstandsarbeid under krigen ble særlig kjent. Furuseths erindringer fra krigen ble utgitt på forlaget Andresen & Butenschøn i september 2007 med tittelen Kvinne mellom frontene. HistorikerneprofessorTore Pryser, og dr.philosAnton Fredrik Andresen bidrar i boken med forord og kommentarer.[1]
