Insektetere (Eulipotyphla) er en monofyletisk gruppe[1] og den tredje største ordenen av pattedyr, etter gnagere (Rodentia) og flaggermus (Chiroptera). Mange av artene er relativt lite spesialiserte dyr, som i all hovedsak likner på de første pattedyrene på kloden vår, både i utseende og levevis. Artene blir derfor av og til sett på som levende fossiler. Noen få arter inngår dessuten i en meget eksklusiv, men svært begrenset ikke-systematisk gruppe med primitive, toksiske pattedyr. Det vitenskapelige navnet på gruppa, Eulipotyphla kan oversettes som virkelig fet og blind.[2]
Gruppen består av insektetende arter som klassifiseres i fem familier og et antall slekter, hvorav én familie regnes å være utdødd. Det finnes cirka 445 arter i verden,[3] hvorav én art av piggsvindyr og seks eller sju arter av spissmusdyr er representert i Norge.
Insektetere er ei gruppe med ørsmå til små pelskledde pattedyr med nær tilknytning huler og ganger i bakken. Artene er derfor i varierende grad utrustet for graving i jorden. De mest spesialiserte graverne er hovedsakelig fossoriale, mens andre er semi-fossoriale, terrestriske og semi-akvatiske.
Insektetere er kortlemmede og gjerne ganske korpulent bygget, ofte med en karakteristisk lang og fleksibel snute med værhår, mens ører og øyne gjerne er små og ofte skjult i huden eller pelsen, og en rottelignende hale av varierende lengde. Det sensoriske apparatet er spesielt godt utviklet og artene har god luktesans. Dyrene er sålegjengere og føttene er utrustet med fem tær med klør på hver.
Blant artene i denne gruppen finner man også verdens minste pattedyr (målt i masse), pygméspissmusa (Suncus etruscus), som kun veier cirka 1,8 gram i snitt.[4] De største insekteterne, furespissmusene (Solenodon), kan veie opp mot 1 000 g (700–1 000 g regnes som normalt) og måler vanligvis cirka 28–39 cm fra snutespissen til haleroten. Halen måler i tillegg cirka 17,5–25,5 cm.[5]
Atferd
Til tross for navnet på gruppen spiser insektetere også annet enn insekter, for eksempel små virvelløse dyr, planter og sopper. Den lange og bevegelige snuten er sammen med den gode luktesansen en adapsjon for bedre å kunne finne fram til mat i mørket. Artene er nemlig stort sett nattaktive og mange av dem tilbringer store deler av livet i huler og ganger under bakken, som graves ut med de fremre lemmene og skyfles ut gjennom åpninger i bakken. Muldvarpene er de artene blant insekteterne som har størst adapsjon for å grave ut og leve i huler og ganger under bakkeplanet.
Tidligere trodde man at insektetere stort sett levde solitært, men Valomy et al. (2015) har dokumentert at så ikke er tilfellet. Forskerne tror at denne oppfattelsen kan ha hatt sammenheng med at pattedyrenes stamfedre ble regnet som solitære og lignet mye på insekteterne visuelt, og at noen derfor dro den slutningen at disse artene var mer basale enn andre grupper med pattedyr, men heller ikke det siste stemmer. I sin studie av gruppen fant forskerne ut at 56 prosent av artene var sosiale (38 prosent levde sammen som par). Derfor har de konkludert med at insektetere er mer sosiale enn tidligere antatt og lansert en nye hypotese om at pattedyrenes stamfedrene kan ha vært parlevende.[3]
Taksonomi
Brandt et al. (2016) antar at gruppen oppsto for cirka 78 millioner år siden[6], mens Roca et.al. (2004) noen år tidligere hevdet for cirka 76 millioner år siden[7]. For inntil få år siden regnet man også gullmoldvarper og børstepiggsvin til gruppen med tradisjonelle insektetere, men nye slektskapsanalyser har vist at de to nevnte familiene er nærmere beslektet med dyr i gruppen Afrotheria, for eksempel elefanter, enn med artene i denne gruppen. De er derfor blitt plassert i sin egen orden; afrikanske insektetere (Afrosoricida).
Gruppens vitenskapelige navn var tidligere Insectivora (fra latininsectum, «insekt» og vorare, «å ete») eller Lipotyphla. Etter at gullmoldvarpene og børstepiggsvinene ble skilt ut i sin egen ordenne, har det blitt vanlig å bruke det vitenskapelige navnet Eulipotyphla på gruppen med insektetere, for å skille den fra de parafyletiske begrepene «Insectivora» og «Lipotyphla».[3]
Slektskapsforhold
Ordenen av insektetere (Eulipotyphla) inkluderer fem familier, inkludert Nesophontidae (†) som til ganske nylig har vært uavklart med hensyn til sitt slektsforhold til de andre familiene.[8] Orihuela (2014) argumenterer i en relativt ny studie for at Nesophontidae er en basal gruppe som kan være søstergruppen til enten Solenodontidae, Talpidae eller Soricidae.[9] En studie fra 2002 bekrefter at spissmusfamilien og piggsvinfamilien er søstergrupper.[10] Brandt et al. (2016) bekrefter gjennom sin forskning med mitogenom (mitokondrieltgenom) at furespissmusfamilien er basal i treet.[6]
Familietre
Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.[11]
Fylogenien under viser insekteternes plassering i stamtreet, sammenlignet med andre grupper av dyr. Det er ikke full enighet om forholdet mellom de ulike gruppene, derfor har vi tatt med et par ulike stamtrær. Det finnes flere og endringer må påregnes.
^Roca, A. L.; Bar-Gal, G. K.; Eizirik, E.; Helgen, K. M.; Maria, R.; Springer, M. S.; O'Brien, S. J.; Murphy, W. J. (2004-06-10). Mesozoic origin for West Indian insectivores. Nature429 (6992): 649–651. doi:10.1038/nature02597. PMID 15190349.
^Whidden, H. P.; Asher, R. J. (2001). The origin of the Greater Antillean insectivorans. In Woods, C. A.; Sergile, F. E. Biogeography of the West Indies: Patterns and Perspectives. Boca Raton, London, New York, and Washington, D.C.: CRC Press. pp. 237–252. ISBN 0-8493-2001-1.
