Insulinpumpe er en liten infusjonspumpe på størrelse med en mobiltelefon, som brukes av diabetikere (ofte diabetes type 1) for å mer nøyaktig kunne styre tilgangen på insulin. En insulinpumpe brukes istedenfor å injisere insulin med sprøyte eller insulinpenn, og den infuserer insulin som regel gjennom et subkutantkateter i magen. Brukeren kan selv bestemme hvor mange enheter pumpen skal levere.
Dosering av insulin
Insulinpumpen leverer hurtigvirkende insulin gjennom to forskjellige profiler:
Basaldoser
Basaldoser pumpes kontinuerlig for å levere den insulinet som kroppen behøver mellom måltidene og om natten (dette erstatter langtidsvirkende insulin, som blir satt med sprøyte / insulinpenn). Basaldosene kan endres gjennom døgnet, og lagres i profiler til forskjellige bruk på forskjellige dager. Den kan programmeres til å gi for eksempel 1,5 internasjonale enheter (IE) per time på morgenen, 3 på dagen og 2 om natten. Dosen kan også endres midlertidig over en kortere periode.
Bolusdoser
Bolusdoser settes ved behov for å dekke matinntak eller for å rette et forhøyet blodsukkernivå. Bolusdosene kan settes til å påvirke insulindosen i forskjellige mønstre og over forskjellige tidsperioder avhengig av behov, f.eks når man spiser mat som er tungt fordøyelig og som brytes ned over lengre tid.
Insulinpumper kan også ha et innebygd system for å regne ut insulinbehov basert på inntak av karbohydrater. Brukeren må først ha regnet ut sitt insulin-til-karbohydrat-forhold, noe som også kan variere etter tid på døgnet. Selv om dette verktøyet gjør det enklere å beregne insulindoser, må diabetikeren alltid tenke på egne behov, dagsform og andre faktorer som kan endre insulinbehovet.
Infusjonssett
Infusjonssett til en eldre insulinpumpe, med serter (innskytningsenheten) til venstre, reservoar til insulinen og insulinpumpen.
Et infusjonssett brukes for å kunne leverer insulin under huden, og oppfyller en lignende funksjon som en intravenøs slange. Infusjonssettet er et komplett slangesett som kobler insulinpumpen på «mottakeren». Infusjonssett kommer i mange varianter med varierende kanylelengde, innstikks-vinkel og lengde på slangen mellom infusjonsstedet og insulinpumpen. Mange infusjonssett har en egen serter,[1] en enhet som «skyter» nålen inn i huden automatisk.[2]
Bruk av insulinpumpe med CGM
Insulinpumpen kan også kobles til en Kontinuerlig vevsglukosempåler (CGM) som gir sanntidsinformasjon og blodsukkertrender i insulinpumpens display. Insulinpumpen kan dermed varsle når blodsukkeret går for høyt eller for lavt i forhold til brukerdefinerte verdier. Dette gir et helhetlig behandlingsbilde og lar brukeren se trender og ta avgjørelser raskere for bedre regulering av blodsukkeret. Man kan laste ned informasjon fra insulinpumpen til en PC og dermed få oversikt overblodsukkertrender og insulinbruk over en gitt periode.
Når bruk av insulinpumpe kombineres med kontinuerlig vevsglukosemåler, kalles dette for kunstig bukspyttkjertel. En kunstig bukspyttkjertel, (engelsk: artificial pancreas) er per 2022 et halvautomatisk system som kombinerer insulinpumpe med kontinuerlig glukosemonitorering (CGM). Når systemet er i automodus, sprøyter det automatisk ut miniboluser, (doser) eller ingen boluser med hurtigvirkende insulin hvert 5. minutt basert på en algoritme som er avhengig av CGM-verdien og mengden aktivt insulin i kroppen.[3] Disse dosene fungerer som kroppens basalinsulin, og brukeren må fortsatt bestemme dosene før måltid.[4]
Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA,[5] og i 2017 i Europa.[3] Neste steg i diabetesbehandlingen med insulinpumpe og CGM, er å utvikle en helautomatisk «kunstig bukspyttkjertel», som krever mindre tilsyn av brukeren. Det forsøkes per 2022 å utvikle en pumpe som kan balansere insulintilførselen med glukagon.[6]
Fordeler med insulinpumpe
Mulighet for variasjon i insulinprofilene kan gi en insulinleveranse tilnærmet den fysiologiske.[7]
De fleste opplever forbedret HbA1c[8], noe som kan gi bedre livskvalitet og reduserer faren for senkomplikasjoner.[8]
Man kan bli mindre avhengig av faste tidspunkter for måltider og mosjon.[7]
Kan oppfattes som enklere og mer diskré å gi insulindoser i offentlighet.
Ulemper med insulinpumpe
Ved tomt insulinlager eller tekniske problemer med insulintilførsel, vil kroppen raskere gå tom for insulin fordi man kun benytter hurtigvirkende insulin. Dette kan føre til svært høye blodsukkerverdier og ketoacidose (syreforgiftning).[7]
Det kan være mye å sette seg inn i med det første dersom man vil nyttiggjøre seg av alle funksjonene.
Økt mengde informasjon (spesielt ved bruk av CGM) kan oppfattes som mye å forholde seg til og krevende å ta aktivt i bruk.
Pumpen må bæres på kroppen stort sett hele døgnet og kan være oppfattes å være i veienunder for eksempel sportslige aktiviteter.
Rammer
I Norge er det egne regler for hvem som kan få insulinpumpe, og det foreligger nasjonale avtaler om hvilke leverandører som leverer insulinpumper og forbruksmateriell til det norske helsevesenet.[9]
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
