Irlands flagg

Irlands flagg, også kjent som den irske trikoloren, er i farger som symboliserer landets lange historie preget av mye strid og splittelse. Den grønne fargen symboliserer de irske katolikkene, en oransje fargen er en henvisning til de irske protestantene (ref oransjeordenen) og det hvite feltet imellom disse fargene symboliserer fred mellom disse to gruppene. Flagget stammer fra midten av 1800-tallet.^[1]

Flagget er inspirert av den revolusjonære franske trikoloren. Det ble til i 1848 under opprøret mot britisk herredømme i Irland. Thomas Francis Meagher, som var leder for bevegelsen Young Ireland, er flaggets opphavsmann. Han framviste den første irske trikoloren, der det oransje feltet var plassert nærmest stangen, for et møte holdt i Waterford 7. mars 1848. Opprøret i 1848 ble slått ned og trikoloren gikk dermed i glemmeboken inntil det ble hentet fram igjen av de irske frivillige under Påskeopprøret i 1916. Fargene hadde da byttet rekkefølge, med grønt nærmest stangen og oransje i flaggets frie ende.

Samme flagg ble brukt av Den irske republikk og Den irske fristaten.

Flagget benyttes i alle funksjoner, som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Som orlogsgjøs benyttes en grønn duk med harpen, Irlands nasjonalsymbol. Orlogsgjøsen ble innført i 1947. Flaggdukens grønne farge viser til historiske flagg og til oppfatningen om at Irlands flagg opprinnelig var grønt med en harpe. Dette er likevel usikkert.

Presidentflagg

Et flagg for statsoverhodet ble innført i 1945 etter at spørsmålet hadde vært drøftet i regjeringen siden sommeren 1944. Presidentflagget har Irlands våpenmerke, harpen, i midten. Etter å ha vurdert grønn farge for flaggduken, bestemte regjeringen seg likevel for blått, da den gule harpen på blå bunn er Irlands tradisjonelle våpen. På det tidspunkt presidentflagget ble innført hadde Irland imidlertid ikke noe offisielt fastsatt riksvåpen. Dette fulgte to år senere, i 1947, og motivet som da ble offisielt vedtatt ble da også en gul harpe i blått. Bortsett fra detaljer i tegningen av harpen tilsvarer dette Irlands våpen slik det benyttes i Storbritannias riksvåpen og i det britiske kongelige våpen og flagg.

Bruk av trikoloren i Nord-Irland

Bruk av flagget ble i 1954 forbudt i Nord-Irland, fordi det ble ansett som en provokasjon å bruke det. I 1964 utløste fjerningen av en trikolor fra et av Sinn Féins kontorer i Belfast to dager lange, kraftige opptøyer.

I en periode ble flagget brukt av IRA til å lage feller for sikkerhetsstyrkene; et flagg ble hengt opp i f.eks. en lyktestolpe, og når en soldat eller politimann forsøkte å ta det ned ble en sprengladning utløst.

I Belfastavtalen, som skulle sikre maktdeling mellom partene i Nord-Irland, sies det ingenting om provinsens flagg. Statsrettslig er Nord-Irland en del av unionen med navnet Det forente kongedømme Storbritannia og Nord-Irland, noe staten Irland etter fredsavtalen i 1998 har konstitusjonelt anerkjent. Irland gjorde tidligere krav på Nord-Irland. Flaggspørsmålet er fortsatt svært sensitivt, ettersom særlig republikanere benytter sine valgte posisjoner til å heise republikkens trikolor på offentlige bygninger. Unionistene viser på sin side til at avtalen anerkjenner Nord-Irland som en del av Det forente kongerike slik at det britiske flagget skal være det eneste som brukes av myndighetene. Offisielt har Nord-Irland ikke noe eget flagg.

St. Patricks flagg

I perioden 1783–1922 ble St. Patricks flagg, et rødt andreaskors på hvit bunn, brukt som symbol på den irske nasjonen. I 1801 ble det innlemmet som en del av Union Jack.

Flagget brukes i dag i begrenset grad som et nøytralt symbol for hele Irland. Det ble blant annet en periode brukt av Irish Rugby Football Union, som representerer hele øya. Korset forekommer blant annet i emblemet til Police Service of Northern Ireland.

Referanser

^ The Irish State www.irlgov.ie

Litteratur

Seamus O'Brogain: The Wolfhound Guide to the Irish Harp Emblem, 1998
G. A. Hayes-McCoy: A History of Irish Flags from the earliest times, 1979
Ewan Morris: Our Own Devices: National Symbols and Political Conflict in Twentieth-Century Ireland, 2005