I 1861 emigrerte Mason og familien til USA. For å unngå de vanlige fordommene mot irske immigranter, endret de ved ankomsten navnet til Mason. Det opprinnelige navnet er ukjent. I gutteårene var Mason skopusser og senere avisgutt i New York City, og lærte sjakk på en ungarsk kafé.[2]
J.Gordon Bennett i New York Herald ble oppmerksom på sjakktalentet og ansatte ham i avisa, der han fikk anledning til å forfølge sine ambisjoner om å bli journalist og sjakkspiller i toppklasse. I 1876 vant han Fourth American Congress i Philadelphia, New York Clipper tournament, og vant en match mot Henry Edward Bird så klart som 13:6 (+11, -6, =4).
I 1878 slo han seg ned i England og levde overveiende av å spille sjakk, skrive sjakkbøker og bidra i British Chess Magazine. Masons sjakk-karriere i England startet lovende, men på grunn av en karakterbrist klarte ikke Mason å leve opp til forventningene. Han startet gjerne turneringene svært lovende, men drakk og kranglet seg oftest ut av toppskiktet etterhvert som turneringen skred fram.[2]
De beste turneringsresultatene til Mason var tredjeplass i Wien 1882, i Nürnberg 1883 ble han også nummer tre og i Hamburg 1885 tok han andreplassen. Under turneringen i Hastings 1895, som ofte kalles 1800-tallets sterkeste turnering,[3][4] delte han 12.-plassen med to andre.[5]
I henhold til Chessmetrics' beregninger var Mason på topp i oktober 1876 med en historisk ELO-rating på 2715, og var da rangert som nummer to i verden etter Wilhelm Steinitz.[6] Mason var nummer én i verden i elleve av månedene mellom august 1877 og juni 1878, men da med en noe lavere historisk ELO.[7]
Varianten 2. … e5xf4 3.Sb1-c3 Dd8-h4+ 4.Ke1-e2 av kongegambit kalles Masongambit.
Bibliografi
Flere av Masons velskrevne sjakkbøker fikk stor betydning, de mest populære kom i flere opplag og ble oversatt til en rekke språk.[2]
The Principles of Chess in Theory and Practice (1893) David McKay Company
^Garri Kasparov omtaler Hastings 1895 som «the most important tournament of the nineteenth century». Garry Kasparov, My Great Predecessors, Part I, Everyman Publishers, 2003, s. 126. ISBN 1-85744-330-6.
^Hastings 1895 omtales som «greatest tournament of the nineteenth century» i Arthur Bisguier og Andrew Soltis: American Chess Masters from Morphy to Fischer, Macmillan, 1974, s. 53. ISBN 0-02-511050-0.
^Andy Soltis, The Great Chess Tournaments and Their Stories, Chilton Book Company, 1975, s. 76. ISBN 0-8019-6138-6.
