Académie française (1763–1799) (erstatter: Jean-Pierre de Bougainville, erstattet av: Louis de Fontanes)[5] Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
Jean-François Marmontel ble født av fattige foreldre. Faren var skreddermesteren (maître tailleur d'habits) Martin Marmontel (født 1690) og moren var hans hustru Marianne Gourdes (født 1700).[6] Han hadde to yngre brødre, Jean (født 1731) og Antoine François Marmontel (født 1735) og de fire søstrene Anne (født 1727), Marie-Jeanne (født 1728), Antoinette (født 1730) og Jeanne (født 1739).[7][8]
Etter Voltaires råd reiste han i 1745 til Paris for å prøve lykken som forfatter. Mellom 1748 og 1753 skrev han en lang rwkke tragedier (Denys le Tyran (1748); Aristomene (1749); Cleopâtre (1750); Heraclides (1752); Egyptus (1753)), som imidlertid kun oppnådde moderat suksess på scenen, men som sikret ham opptagelse i Paris' fasjonable litterære kretser.
Marmontel bodde for en tid under Mme Geoffrins tak, og var med på hjennes berømte aftensmåltider for kunsnere; han var velkommen i dhjemmene til de fleste av dem, ikke minst hos den krets som senere ble kjent som encyklopedistene.[9]
Han skrev en del artikler til Denis DiderotsEncyclopédie som viste stor kritisk innsikt - de omhandlet ikke minst de personligheter han hadde blitt kjent med. Artiklene blev samlet og utgitt i et selvstendig verk med tittelen Eléments de Littérature, som stadig regnes for en klassiker i fransk litteratur. Han skrev også atskillige humoristiske operaer, av hvilke de to beste er Sylvain (1770) og Zémire et Azore (1771).
Han ble redusert til armod av den franske revolusjon, og trakk seg under Terrorveldet tilbake til Evreux, og kort etter til et lite hus i Abloville (næar Saint-Aubin-sur-Gaillon) i departementet Eure. Der skrev han Mémoires d'un père pour servir à l'instruction de ses enfants (4 bind, utgitt 1804), om sitt liv, med et pittoreskt overblikk over to viktige kongelige herredømmers litterære historie, et omfattende portrettgalleri som strakk seg fra den erværdige Jean Baptiste Massillon, som han hadde truffet et halvt århundre tidligere i Clermont, og frem til Honoré Mirabeau. Boken var tenkt av korfatteren for sine barns senere formasjon. Den gir et utsøkt innblikk i hans egen barndom i Limousin; dent verdi for litteraturhistorikere er stor.
