Jelena Glinskaja (født 1510, død 4. april1538) var storfyrstinne i Storfyrstedømmet Moskva, gift med storfyrst Vasilij III av Russland.[5] Storfyrsten hadde tidligere vært gift med Solomonia, datter av bojaren Jurij Saborov. Dette ekteskapet var inngått utelukkende av politiske årsaker, men storfyrsten trengte en arving, og Solomonia fikk ingen barn. Vasilij gikk da til det uvanlige skritt å skilles fra storfyrstinnen, og sørget deretter for å holde henne innesperret i et kloster. Den neste hustruen, Jelena Glinskaja, skal Vasilij ha valgt av kjærlighet og «for hennes vakre ansikt og ungdom». Jelena var niese av prins Glinskij, så valg av ektefelle var nok ikke helt uten politiske motiver.[6]
Det eneste som var ventet av den nye storfyrstinnen, var at hun skulle føde en tronarving, men hun var bestemt og tok raskt ansvaret i storfyrstehusholdet. Hun fikk ektemannen til å følge hennes innfall, og fikk ham blant annet til å barbere av seg skjegget, noe bojarene likte svært dårlig.[6]
I 1530, fire år etter bryllupet mellom Vasilij og Jelena, fikk de tronarvingen, da Jelena fødte sønnen Ivan IV. Omtrent et år senere fødte hun en sønn til, Jurij. Noe senere fikk Vasilij en uhelbredelig sykdom og skrev et testament der han overlot tronen til sin sønn Ivan og «til min hustru Jelena med bojarrådet». Han beordret Jelena til å regjere i sønnens navn til han ble myndig. Det var Vasilijs tanke at hun ikke skulle ha all makt, men at bojarene skulle ha det avgjørende ord i viktige saker. Da Vasilij døde i 1533, tok Jelena likevel over makten, og sørget for at bojarrådet måtte rådføre seg med henne i alle saker.[6] Hun var Russlands regent i perioden 1533 til 1538, mens sønnen Ivan IV av Russland (tsaren «Ivan den grusomme») var mindreårig.
Jelena er omtalt som kald, kalkulerende og mistenksom, og hun styrte med hard hånd. Sønnen, som senere fikk tilnavnet «den grusomme», lærte av henne. Hun begrenset klostrenes og bojarenes rett til landområder, og fjernet privilegiet med skattefrihet. Den viktigste endringen hun fikk gjennomført når det gjaldt nasjonal ledelse, var pengereformen i 1535. Tidligere hadde hvert fyrstedømme hatt sitt myntsystem. Jelena arbeidet for en ens valuta i hele landet, og kjempet for å utrydde forfalskninger.[7]
Hun hadde fremgang også i utenlandspolitikken. I 1534 forlangte kong Sigismund av Litauen å få tilbake de byene som var avstått til Storfyrstedømmet Moskva under Vasilij III. Jelena nektet, det kom til krig – og Jelenas folk seiret. Etter krigen emigrerte nesten 300 litauiske adelsfamilier til storfyrstedømmet.[7]
Jelena døde brått før hun hadde fylt 30. Det gikk rykter om at hun var blitt forgiftet. Undersøkelser av Jelenas levninger i nyere tid, støtter denne teorien.[8]
Referanser
^abcdKniaziowie litewsko-ruscy od końca czternastego wieku, side(r) 86[Hentet fra Wikidata]
^Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
^ The Peerage person ID p11486.htm#i114860, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
^artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229[Hentet fra Wikidata]
