Jens Thiis

Jens Thiis
Født	12. mai 1870; Oslo
Død	27. juni 1942 (72 år); Oslo
Beskjeftigelse	Konservator, kunsthistoriker, kurator
Embete	Museumsdirektør ;
Utdannet ved	Statens håndverks- og kunstindustriskole
Ektefelle	Ragna Thiis (1895–ukjent)
Barn	Helge Thiis; Ragna Stang
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
Medlem av	Det Norske Videnskaps-Akademi
	Jens Thiis på Commons

Jens Peter Thiis (født 12. mai 1870 i Kongshavn i Aker ved Christiania, død 27. juni 1942 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker, konservator og museumsdirektør. Han var konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondhjem 1895 og direktør ved Nasjonalgalleriet 1908–1941.

Liv og virke

Bakgrunn

Jens var sønn av Abraham Bøckmann Thiis (1840–90) og Emma Marie Löwegren (1842–1928). Faren var skipsmegler av slekten Thiis.

Etter studier ved Aars og Voss' skole 1888 og Tegneskolen reiste han på kontinentet 1890-92, og var deretter ved Kunstindustrimuseeet i Kristiania i ett år.

Karriere

I 1895 kom han til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og frem til 1908 gjorde det til et museum med moderne samlinger. Han var en radikal museumsmann og var våken for strømninger i tiden. I 1907 engasjerte han Henry van de Velde, som nå regnes som en av datidens fremste stilskapere, til å tegne og innrede et rom i museet som var beregnet på å vise et art nouveau-interiør. Henry van de Velde-rommet er ganske enestående i sitt slag, med interiør og møbler spesialtegnet for formålet. Rommet er gjenskapt i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums nye lokaler.

Han ble i 1908 Nasjonalgalleriets første direktør. Han kjøpte inn fransk samtidskunst, bl.a. Monet, van Gogh m.fl. og la således grunnlaget for museets samling av fransk kunst.

Thiis skrev og foredro hyppig, og fra 1925 var han med A.W. Brøgger og Knut Liestøl faste kåsører for det nystartede NRK.^[4] Ifølge Tore Hamsun spilte han i 1934 poker med Knut Hamsun, men falt på Sirilunds trapp og brakk lårhalsen.^[5] I 1890 var han med på å starte nyromantikken her til lands ved å urfremføre Vilhelm Krags dikt Fandango i Det Norske Studentersamfund.

Familie

Jens ble selv gift med Vilhelmine Dons (1870–1939) som blant annet var av slekten Ullmann. De hadde barna Eva Thiis (1896–1943) som var museumssekretær, arkitekt Helge Thiis (1897–1972) som ledet Nidaros domkirkes restaureringsarbeider fra 1930 til sin død, Else Thiis (1898–1977) som var gift med arkeologen Sigurd Grieg, og til sist, kunsthistoriker Ragna Thiis Stang (1909–1978) som var gift med Nic. Stang og i tiden 1966-71 ledet Oslo kommunes kunstsamlinger.

Avbildninger

Thiis ble portrettert 1893 av Gustav Vigeland; 1908 av Edvard Munch; 1918 av Henrik Lund; 1932 av Jean Heiberg og 1932—1935 av den franske Rodin-eleven Charles Despiau (1874—1946).

Æresbevisninger

Ridder av St. Olavs Orden i 1911, kommandør med stjerne 1937
Den franske Æreslegionen, den svenske Nordstjärneorden og Vasaorden
Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi
Æresborger av Firenze

Forfatterskap

Kristian Koren og Jens Thiis (1897). Trondhjems 900 aars Jubilæum. Katalog for den historiske Udstilling i Trondhjem. Aktietrykkeriet i Trondhjem. [250 sider]
Norske malere og billedhuggere, 3 bind, 1904–07
- Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.1 . Malerkunsten i de første 80 år. Bergen, 1904 -07
- Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. Med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.2. Fransk malerkunst. Norske kunstforhold. Norsk malerkunst i de sidste 25 år. Bergen, 1904 -07
- Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. Med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.3. Billedhuggerne. Bergen, 1904 -07.
Gerhard Munthe, 1904
Leonardo da Vinci, I. Florentinertiden; Leonardo og Verrocchio; Helligtrekonger. Kra. 1909
Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet: halvhundrede gjengivelser av norske maleres arbeider. Mittet, 1912. – 32 s., 59 bl.
Fransk aand og kunst. B.1. Fra gotik til klassicisme 1917
Betragtninger og karakteristiker av moderne fransk maleri, nærmest i anledning av Kölnerutstillingen, Grieg, 1912. – 56 s.
Fransk aand og kunst. B.2. Barok og klassicisme 1917
Scandinavian Art, Carl Laurin, Emil Hannover, Jens Thiis; American-Scandinavian Foundation, 1922
Nordisk kunst idag, 1923
Fransk ånd og kunst, 4 bind 1917–1939
Edvard Munch og hans samtid, 1933
Gotikkens tidsalder, de franske katedraler. Oslo, 1961 . – 30 s
Leonardo da Vinci Ny utg. med tillegg av senere studier ved Ragna Thiis og Nic. Stang Oslo: Gyldendal, 1949 . – XXVI s., 1 bl., 322 s.
Øistein Parmann, red. (1991). Essays. Dreyer. [219 sider]
En ukjent norsk kunstsamling: J.W. Hansteens samling. Oslo: Gyldendal, 1941 . – 50 s.
Pisanello, ungrenessansens grunnleggelse,,. Oslo: Gyldendal, 1941 . – 3 bl.(inkl. frontb.),107s.
Renoir, den franske kvinnes maler. Oslo: Gyldendal, 1940. – 4 bl., 172 s.
Kunst, gammel og ny. Oslo : Gyldendal, 1937 . – 223 s.
Fra Nilen til Seinen : samlede avhandlinger om fremmed kunst. Oslo: Gyldendal, 1936 . – 211 s.
Edvard Munch og hans samtid: slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. – 3 bl.+330 s.
Norges billedkunst siden 1814. Medvirkende Henrik Grevenor, Langaard, Johan Henrik. Oslo : Stenersen, 1933. 95 s. (Universitetets radioforedrag). Av innholdet: Jens Thiis: Johan Christian Dahl, Edvard Munch. Henrik Grevenor:80-årene i norsk malerkunst. Johan Langaard: Norsk malerkunst efter 1900

Biografier

Mæhle, Ole (1970) Jens Thiis, En kunstens forkjemper, Gyldendal. 357 sider
«(no) Jens Thiis» i Norsk biografisk leksikon.

Referanser

^ ^a ^b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 12798609X, besøkt 30. mai 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Norsk biografisk leksikon, oppført som Jens Peter Thiis, Norsk biografisk leksikon ID Jens_Thiis, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jens_Thiis^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hans Fredrik Dahl (1991). «NRK i fred og krig». Universitetsforlaget. s. 35.
^ Tore Hamsun (1990). Efter år og dag. Gyldendal. s. 43.