Black begynte sin karriere med offentlig skolegang før han så studerte rettsvitenskap hos den respekterte advokaten Chauncey Forward (bror av Walter Forward) i det vestlige Pennsylvania. Han fikk sitt advokatløyve i 1830 og overtok advokatkontoret midlertidig etter Forward, som på sin side gikk inn i en periode i kongressen. Som standhaftig demokrat og støttespiller av Andrew Jackson kom Black tidlig i kontakt med James Buchanan i begynnelsen av hans politiske karriere, noe som senere skulle gi han verv i Buchanans regjering.
I 1842 ble Black utnevnt til sjefsdommer i Pennsylvania Court of Common Pleas under distrikt 16, som lå over Somerset County. Han satt i denne stillingen frem til 1851 da han ble utnevnt til dommer i Supreme Court of Pennsylvania. Black tjenestegjorde de første tre årene som høyesterettsdommer og ble gjenvalgt til samme verv i 1854.
Justisminister
I begynnelsen av mars 1857, i det som var slutten av hans periode som høyesterettsdommer, ble han av president James Buchanan utnevnt til landets 25. justisminister. Som justisminister lyktes han blant annet å begrunne gyldigheten av kravene på landområder i California på rundt 49 000 km², som ble påstått å ha blitt gitt til nybyggere og andre av den meksikanske regjeringen på slutten av den meksikansk-amerikanske krigen.
Utenriksminister
Da utenriksminister Lewis Cass valgte å gå av i midten av desember 1860 på grunn av uenigheter med Buchanans politikk ble Black utnevnt til ny utenriksminister kun få dager senere. Som kanskje den mest innflytelsesrike av president Buchanans offisielle rådgivere gikk han imot løsrivelse og oppfordret samtidig at Fort Sumter burde forsterkes og bemannes i forkant av den amerikanske borgerkrigen. I denne perioden instruerte han også de amerikanske diplomatene i utlandet om å advare de respektive regjeringer mot å gi sin støtte til Amerikas konfødererte stater. I februar 1861 forsøkte Buchanan å nominere Black til USAs høyesterett, men ble nedstemt i Senatet med kun én stemmes margin den 21. februar. Black gikk av sammen med resten av Buchanan-administrasjonen i begynnelsen av mars 1861 og ble erstattet av William H. Seward.
Fra 1862 trakk han seg tilbake fra offentlige verv og returnerte til sin private advokatpraksis, hvor han for øvrig også virket i de viktige høyesterettssakene Ex parte Milligan og Ex parte McCardle. Etter den amerikanske borgerkrigens slutt gikk han sterkt imot kongressens plan for gjenoppbygning, og utarbeidet president Andrew Johnsons budskap om å vedlegge veto mot den såkalte Reconstruction Act den 2. mars 1867. Black var også rådgiver i en kortere periode for Andrew Johnson i riksrettssaken mot ham i 1868, og det samme for den tidligere krigsministeren William W. Belknap da sistnevnte ble stilt til riksrett anklaget for korrupsjon i 1876. Black gikk for øvrig aktivt ut og støttet kandidaturet til Samuel J. Tilden under det omdiskuterte presidentvalget i 1876. Jeremiah S. Black døde den 19. august 1883 i York i Pennsylvania i en alder av 73 år.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Jeremiah Sullivan Black, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jeremiah-Sullivan-Black, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abHrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8020, oppført som Jeremiah Sullivan Black[Hentet fra Wikidata]
^abGeneaStar, GeneaStar person-ID blackj[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, oppført som J. S. Black, BNF-ID 12205155j[Hentet fra Wikidata]
.png)
