I 1936 giftet Johannes Lid seg med kunstneren og illustratøren Dagny Tande Lid.
Johannes Lid er best kjent for å ha skrevet oppslagsverket Norsk flora. Boka ble først utgitt i 1944, og har senere kommet i ny utgave med ca. 10 års mellomrom. Den 8. utgaven ble utgitt i 2022. Håndboka dekker ville planter i Norge. Boka har siden førsteutgaven vært regnet som standardverket for norsk flora. Den er illustrert av hans kone Dagny Tande Lid, som også markerte seg som illustratør og forfatter av andre verk.
Boken ble senere utvidet tll Norsk og svensk flora i 1963, og til slutt til Norsk, svensk, finsk flora.[7] Den utvidede floraen ble et standardverk som ettbindsflora også for Sveriges planteliv.[8][9] For å hjelpe svenskspråkliges bruk, utgav Stig Hellerström en liste med svenske oversettelser av nynorske ord i floraen.[9]
Heder og æresbevisninger
Innen botanikken har Johannes Lid gitt navn til arten lidii eller lidianum og slekta Lidia. Slektsnavnet ble brukt av den islandske botanikeren Áskell Löve og den svenske botanikeren Doris Löve i 1975 på noen arktiske arter i korsblomstfamilien. Artene i slekta Lidia oppfattes av de fleste taksonomer nå som tilhørende tuearveslekta (Minuartia) som f.eks. tuearveM. biflora.
I anledning UiOs 200-årsjubileum ble bygningen som huser Botanisk museum den 2. september 2011 offisielt døpt om til Lids hus, etter ekteparet Lid.[10]
^”Forord” i Johannes Lid: Norsk, svensk, finsk flora, femte utgave redigert av Olav Gjærevoll, med tegninger av Dagny Tande Lid. Oslo 1985. ISBN82-521-2207-8.
^Nils‑Erik Landell: «En flora av floror», Svenska Dagbladet 26. juni 1986, s 14.
^abStig Hellerström, Botaniska termer och andra ord ur Johannes Lid Norsk, svensk, finsk flora översatta till svenska av Stig Hellerström. Naturskyddsföreningen i Norrköping, Norrköpings biologiska förening, skrift nr 4. Andra upplagan 1993. ISSN 1102-4976.
