Han var sønn av smed og bonde Ole (Ólavur) Petersen og hustru Jóhanna Mathea Súsanna Heinesen. Han kom fra en fremstående slekt i Færøyenes kulturelle og politiske liv; farfaren Johannes Petersen var lagtings- og folketingsmann, og farbroren Fríðrikur Petersen var prost, lagtings- og landstingsmann.[1][2] Johannes rakk også å sitte som lagtingsmann samtidig med sin onkel, Simon Thorkildshøj, som var gift med Johannes’ faster Caroline Fredrikke.[3] Brorsønnen Dan R. Petersen har også vært lagtingsmann.[2]
Mens brødrene hans drog til sjøs, gikk Johannes i lære som tømrer. Han drev også, som sin far, en trø, det vil si et lite gårdsbruk til en viss selvforsyning.[1] Dette var et vanlig levevis for arbeidere og fiskere på Færøyene frem til midten av 1900-tallet.[4]
Johannes Petersen var medlem av sognestyret (kommunestyret) i Nes fra 1918 til 1934 og medlem av Lagtinget for Eysturoy fra 1924 til 1932.[2] Han var også kirkeverge i 50 år og klokker i Nes kirkja i 35 år. Han ble tildelt Fortjenstmedaljen i sølv for sin tjeneste i kirken.[1]
Han giftet seg i 1911 med Inger Anna (Inga) Højgaard, som han fikk barn med. Inga døde i 1940.[1][2]
Referanser
^abcd«Johs. Petersen fyrrv. løgtingsmanni til minnis». Dimmalætting (på færøysk): 5. 18. juli 1981.
