Han ble utdannet ved University of Glasgow og Trinity College i Cambridge, der han studerte moderne språk. I Cambridge ble han kjent med de øvrige som skulle utgjøre «the Cambridge Five».
Herrskapshuset (engelsk: The mansion) i Bletchley Park (2002) var sentralen for de britiske kodeknekkerne og er omgjort til museum
I 1942 arbeidet han som medarbeider av MI6 som kodeknekker i det engelske Bletchley Park ved dechiffreringen av kodet hemmelig kommunikasjon som ble avlyttet fra den tyske Wehrmacht.og som var kodet med deres rotor-chiffrerermaskinEnigma. Han videreførte på denne tid de dechiffrerte informasjoner som i Bletchley Park ble gitt dekknavnet Ultra via sine hemmelige kanaler til Sovjetunionen.[4][5] Disse opplysningene var av stor nytte for Den røde armés kamp mot de tyske invasjonsstyrker.[trenger referanse] Slik hadde Cairncross for eksempel kunnet varsle sovjeterne – på grunnlag av Enigma-opplysninger på tysk – om det forestående tyske motangrepet ved Kursk (Unternehmen Zitadelle).[6] Cairncross kommuniserte også på grunnlag av de tidlige og upolerte tekster så raskt at Sovjetunionen ofte leste informasjonen før Storbritannias vestallierte.[6]
Etter at MI5 fant belastende materiale i hans besittelse, innrømmet Cairncross i 1951 sin spionasje for Sovjetunionen.[trenger referanse] Det er de som mener at informasjon formidlet fra ham om det vestlige kjernevåpenprogram fikk i gang det sovjetiske program.[7] Han ble imidlertid ikke straffeforfulgt. I det hele forble det noe av et mysterium utenfor etterretningskretser hvem den femte mann av Cambridge Five var helt til 1990, til KGB-overløperne Jurij Modin og Oleg Gordijevskij pekte på Cairncross.[8]
Etter sin tilståelse flyttet Cairncross til Roma, og der arbeidet han for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) frem til sin pensjonering. Deretter trakk han seg tilbake til det sørlige Frankrike. John Cairncross døde i 1995.
Verker
The Enigma Spy. The Story of the Man who Changed the Course of World War Two, Century, 1997, ISBN 0712678840
Litteratur
Michael Smith: ENIGMA entschlüsselt – Die „Codebreakers“ von Bletchley Park. Heyne, 2000, S. 241. ISBN 3-453-17285-X
Heiner Timmermann, Sergei Alexandrowitsch Kondraschow, Hisaya Shirai: Spionage, Ideologie, Mythos. Der Fall Richard Sorge, LIT Verlag, Berlin-Hamburg-Münster 2005, ISBN 3825875474
^Christopher Andrew og Oleg Gordievsky, KGB: The Inside Story of its Foreign Operations from Lenin to Gorbatchev, London, Hodder and Stoughton, 1990, note 5, p. 247.
^abCopeland, Jack (2010). «Introduction». Colossus The Secrets of Bletchley Park's Codebreaking Computers. Oxford University Press. s. 1–6. ISBN978-0-19-957814-6.
^Christopher Andrew and Vasili Mitrokhin, The Mitrokhin Archive: The KGB in Europe and the West, London, Penguin Books, 2000. note 13, p. 150
^Christopher Andrew and Oleg Gordievsky, KGB: The Inside Story of its Foreign Operations from Lenin to Gorbatchev, London, Hodder & Stoughton, 1990, note 5, pp. 210 and 253.
