Joseph Li Daonan (født 1902 i Ankiu i Suizhou i Hubei i Kina, død tidlig i 1970-årene) var en katolskbiskop av Puqi i Hebei i Kina. Han ble den første kinesiske biskop som – etter betydelig press – ordinerte nye biskoper etter de kinesiske kinesiske myndigheters ønske men uten pavelig mandat.
Biografi
Han ble presteviet den 15. august 1936. Han ble utnevnt til biskop av pave Pius XII den 17. mai 1951 og bispeviet 24. juni 1951 for Puqi av Giuseppe Maurizio Rosà, biskop av Hankou i provinsen Hebei.
Med dette begynte en lang rekke bispevielser organisert av den kinesiske patriotiske katolske forening men ikke anerkjent av paven i Roma. På kirkens språk var slike ordinasjone «illegitime». I kirkeretten skjelnet man slik: Bispevielsene var illegitime, men dem som ble ordinert ble sakramentalt «gyldig» bispeviet – det vil si: De var biskoper.[trenger referanse] Spørsmålet var imidlertid om de, og de ordinertende biskoper, var ekskommuniserte. Det ble fra Roma sdvart om at dette ville etter kirkeloven bli konsekvensen, men det ble i ettertid ikke fastslått at de var ekskommunisert.[trenger referanse] Årsaken var at man fra Roma ikke hadde mulighet for blant annet å ta stilling til hvor presset de involverte var, og hva slags intensjoner i forhold til den kirkelige enhet de hadde.[trenger referanse]
Da meldingen om bispevielsene nådde Roma, skrev pave Pius XII encyklikaen «Ad apostolorum principis» med kommunismen og kirken i Kina som sitt tema, og her avviste han bispevielsene og gjentok at det tilkom paven alene å foreta bispeutnevnelser. Det kinesiske regjering svarte med å beordre den kinesiske katolske kirke til ikke å holde kontakt med Roma. Det ble til og med lagt til et spørsmål i tjenesteeden som ble avlagt under bispevielser, som hadde til hensikt at kandidaten skulle avvise enhver styring fra paven.
Biskoper, prester, søstre og legfolk som nektet å føye seg etter det nye regjeringsstyrte kirkesystemet ble sendt til fengsel og arbeidsleirer.[trenger referanse] Skillet mellom «patriotiske» og «Roma-lojale» katolikker vokste.[trenger referanse]
Frem til 1962 hadde antallet «patriotisk» ordinerte biskoper kommet opp i 42, mens den som var utnevnt av Pavestolen og fremdeles bafant seg i Fastlands-Kina var sunket til rundt 20.[trenger referanse]
