Joshua Nkomo

Joshua Nkomo
Født		19. juni 1917[1][2][3][4] Semokwe[5]
Død		1. juli 1999[1][2][3][6] (82 år) Harare
Beskjeftigelse		Politiker, fagforeningsperson
Embete		Second Vice President of Zimbabwe (1987–1999)
Utdannet ved		Adams College
Ektefelle		Johanna Mafuyana
Parti		Zimbabwe African People's Union[5]
Nasjonalitet		Zimbabwe[5]
Gravlagt		National Heroes Acre
Joshua Nkomo på Commons

Joshua Mqabuko Nkomo (født 19. juni 1917 i Semokwe i Matabeleland, død 1. juli 1999 i Harare) var en politiker fra Zimbabwe. Han var grunnlegger av Zimbabwe African People's Union (ZAPU) og var visepresident i Zimbabwe fra 1988 til 1999.

Nkomo var sønn av et lærer- og legpredikantektepar fra Sør-Rhodesia og tilhørte den etniske gruppen ndebele i Matabeleland. Han utdannet seg til sosialarbeider i Sør-Afrika, og møtte bl.a. Nelson Mandela ved Universitetet i Fort Hare.^{[trenger referanse]}

I 1948 bosatte han seg i Bulawayo og var aktiv i en fagforening for svarte jernbanearbeidere, Railway Workers Union.

På 1950-tallet deltok han i grunnleggelsen av National Democratic Party og engasjerte seg mot det britiske kolonistyret. Han fikk en ledende rolle i African National Congress i 1952.^{[trenger referanse]} I 1959 reiste han i eksil. Han kom tilbake til Sør-Rhodesia i 1960 og ble samme år leder for National Democratic Party. I 1961 grunnla han Zimbabwe African Peoples Union sammen med Robert Mugabe. Zimbabwe African Peoples Union ble forbudt året etter, og Mugabe grunnla da sammen med de fleste fra shonafolket Zimbabwe African National Union (ZANU). Dermed var det hovedsakelig ndebele igjen i den da forbudte organisasjonen ZAPU.

I 1964 ble Nkomo arrestert av Ian Smiths regjering, og sonet ti år i fengsel. Mens Nkomo satt i fengsel mistet ZAPU sin ledende rolle i kampen mot det hvite mindretallsstyret til Mugabes ZANU.

I 1976 innledet ZAPU og ZANU et samarbeid under navnet Patriotic Front. Nkomo var også president for den ene fløyen i ANC etter gjenopprettelsen av organisasjonen i 1975.^{[trenger referanse]}

Etter det første valget i Zimbabwe i 1980 ble Nkomo utnevnt til innenriksminister og senere minister uten portefølje i Robert Mugabes regjering. På grunn av et konfliktfylt forhold til Mugabe gikk han ut av regjeringen i 1982, og i de følgende årene pågikk en lavintens borgerkrig mellom ZANU og ZAPU. I 1987 kom det til enighet om å slå sammen ZANU og ZAPU til ZANU-PF. Nkomo ble første minister ved presidentkontoret, og i 1988 ble han visepresident i Zimbabwe. Denne stillingen hadde han frem til sin død i 1999.