Hans tre forgjengere til presidentembetet under den tredje republikken var enten monarkister eller militære personer som uten hell hadde forsøkt å gjenopprette det franske monarkiet. Derfor ble Grévy sett på som et friskt pust og den første virkelige republikanske presidenten for Frankrike.[trenger referanse]
Liv og virke
Første år
Han ble født i Mont-sous-Vaudrey i Jurafjellene, gikk på skoler i Poligny og Besançon, studerte juss ved Collège de l'Arc ved Dole i departementet Jura og ble advokat i Paris i 1837.[6] Han deltok i det politiske rettssakene under Julimonarkiet. Etter revolusjonen i 1848 ble han utnevnt til kommisjonær for den andre franske republikken for departementet Jura (15. mars 1848 – 29. april 1848).[6] Han ble innvalgt til Assemblée nationale constituante (den konstituerende nasjonale forsamlingen) som representant for Jura i 1848. Han fungerte som visepresident for nasjonalforsamlingen fra 5. mars 1848 til 26. mai 1849. Han ble innvalgt til Assemblée nationale legislative (den lovgivende forsamlingen) i 1849 og fram til 1851. Deretter avsto han fra politikken fram til 1868 og praktiserte isteden som advokat.[6]
Han ble innviet ved frimurerlosjen «La Constante Amitié» i Arras,[7] og deretter var hans aktivitet innen frimurerorden ikke uatskillelig fra hans politiske handlinger,[8] særlig i kampen for å skille kirken og staten som markerte begynnelsen på den tredje republikken og avskjeden til Patrice Mac-Mahon.
President av Frankrike
Portrett av Grévy i utgaven av Vanity Fair for 12. juli 1879.
Han ble valgt for å fylle en ledig plass i Corps législatif i 1868 og fram til 1870. Etter at Napoleon IIIs fall ble han valgt inn til nasjonalforsamlingen som representant for Jura i 1871 og til 1876. Den 16. februar 1871 ble han president for nasjonalforsamlingen.[6] Han holdt denne posisjonen fram til 2. april 1873 da han tok avskjed grunnet opposisjonen fra høyresiden som anklaget ham for å ha kalt en av dets medlemmer til orden i sesjonen dagen forut.[6] Den 8. mars 1876 ble han valgt til president for Chambre des députés, en posisjon han fylte med en slik effektivitet at da MacMahon gikk av, var det naturlig for ham å overta presidentvervet for republikken den 30. januar 1879. Han ble valgt uten opposisjon fra de republikanske partiene. Han favoriserte en sterk lovgivende forsamling på bekostning av en svak ledelse; motsatte seg kolonial ekspansjon, men Frankrike gjorde Annam (sørlige Vietnam) og Tonkin (nordlige Vietnam) til franske protektorat i 1883, og sendte militæret til Madagaskar i 1883-1885.[6]
Avskjed
Stille, skarpsindig, oppmerksom på offentlighetens interesser og sine egne, men uten noe bestemt skille mellom disse, kunne han ha etterlatt seg et plettfritt omdømme, men aksepterte beklageligvis en andre periode den 18. desember 1885. Kort tid etter ble det oppdaget at hans svigersønn, Daniel Wilson, drev handel med Æreslegionen. Grévy ble ikke direkte anklaget for personlig deltagelse i disse skandalene, men han klarte ikke innse at han var indirekte ansvarlig for det misbruk en slektning av ham hadde gjort bruk av ved sin tilgang til Elyséepalasset, og det førte til sist at Grévy måtte trekke seg fra posisjonen den 2. desember 1887.[9] Denne politiske saken var den første som ga næring til en motstand mot frimurerne i Frankrike.[8]
Han døde i Mont-sous-Vaudrey den 9. september 1891, i en alder av 84 år. Både hans suksess og hans tilbakeslag skyldes han representerte en særskilt type sparsommelig og patriotisk politiker, men var også generelt trangsynt og borgerlig. Privat var han en ivrig biljardspiller, og slik ble han også framstilt i en illustrasjon i det amerikanske magasinet Vanity Fair i 1879.
Grévys sebra
Grévys sebra, en egen art sebra, er oppkalt etter ham. Arten var overhodet ikke kjent i noen av de franske afrikanske koloniområder, men i 1880-årene ble et dyr av arten skjenket av Abessinias keiser til den franske presidenten.
Bibliografi
Discours politiques et judiciaires, rapports et messages de Jules Grévy. Paris: Maison Quantin, 1888 (utgitt av Lucien Delabrousse) Document éléctronique
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jules Grevy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jules-Grevy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
^abArchive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 109924, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^abGenealogics, genealogics.org person ID I00718630[Hentet fra Wikidata]
