Julie Elisabeth Backer (født 31. aug. 1890 i Kristiania, død 31. desember1977 samme sted) var en norsk økonom og statistiker. Hun var den første kvinnelige økonomen i Norge som tok en doktorgrad.
Som statistiker er hun særlig kjent for sine studier av befolkningen i Norge.[3][4]
Familie
Hun var datter av Elisabeth Christiane Boeck (1868–1958) og Herman Backer (1856–1932). Faren var arkitekten som tegnet Vitenskapsakademiets bygning. Broren Lars Backer (1892–1930) ble også arkitekt.
Etter utdannelsen arbeidet hun i Gjensidige frem til 1917, da hun gikk til Statistisk sentralbyrå som sekretær. Omkring 1920 var hun på utveksling ved Université de Montpellier i Frankrike, dernest i 1922 ved et økonomisk institutt i belgiske Brussel, slik at hun i 1925 kunne ta det fulle ansvar for landets medisinale statistikk. Etter å ha tilbrakt 1929 i sveitsiske Genève ble hun i 1930 tillagt ansvaret for bevegelser i foket. I 1934 ble hun byråsjef.
I 1948 ble hun innvalgt i International Statistical Institute (etablert 1885). Hun var med i en internasjonal union for vitenskapelige befolkningsstudier samt en kommisjon nedsatt av Verdens helseorganisasjon for diagnosistisering. Fra 1956 til 1965 var hun konsulent i avdelingen for forskning, og fikk tid til å bare forske.
1961 ga hun ut boken Dødeligheten og dens årsaker i Norge 1856-1955. Hun utga artikler frem til hun var omkring åtti år gammel.