Lykke var en av Danmarks rikeste godseiere på sin tid, men utmerket seg mest med et utsvevende liv. Han ble kammerjunker i 1646. Han hadde nære forbindelser med rikshovmester Corfitz Ulfeldt.
I 1661 hadde Lykke en tvist gående med sin tidligere ridefogd. I forbindelse med dette fremla fogden et brev som Lykke hadde skrevet til sin elskerinne noen år tidligere. I brevet kom han med svært krenkende uttalelser om dronning Sophie Amalie og påsto at hun hadde seksuelle forbindelser med tjenerne sine.
Ridefogden opplyste kongen, Frederik III, om brevet og innholdet. Lykke tilsto. Få måneder etter dro Lykke i landflyktighet. Kongen reiste rettssak hvor Lykke ble kjent skyldig i majestetsfornærmelse og han ble frakjent «ære, liv og gods». Ettersom Lykke var flyktet og ikke kunne henrettes ble det fremstilt en dukke og denne ble benyttet i en henrettelsesseremoni hvor den først fikk hugget av en hånd før den ble halshugget. Lykkes våpenskjold ble ødelagt. Alle eiendommer ble inndratt av kongen.
Etter Sophie Amalies død i 1685 fikk han tillatelse til å returnere til Danmark.
Lykkes kranium er permanent utstilt i Bramming Egnsmuseum.
