I 1594, etter Uppsalasynoden, dro hertug Karl og (den lutherske) biskop Abraham Angermannus og visiterte Vadstena kloster. De krevde at det skulle stenges, at søstrene skulle overlevere alt av verdi, og at de skulle konverteree til lutherdommen, men de nektet.
Karin Johansdotter var nonne av birgittinerordenen i Vadstena kloster da hertug Karl stengte klosteret i 1595. Åtte av de elleve nonnene som da bodde i klostret, forlot Sverige sammen med den siste abbedissen, Katarina Olofsdotter, og reiste til Marienbrunn, et annet birgittinerkloster i Danzig i Polen.
Samtidige dokumenter regner opp de nonnene som var i Vadstenaklosteret i 1595, og hva som skjedde med dem ved klosterets stengning: abbedissens medhjelper Elin Eriksdotter, samt Ingrid Jansdotter, Ingrid Persdotter, Ingeborg Persdotter og Margaretha Mattsdotter fulgte med henne til Polen. Ingegerd Månsdotter og Karin Johansdotter ble værende i Vadstena med 14 tjenere under fogdens overhøyhet, mens Kerstin Persdotter «blifver hos Lars Jönsson», Margreta Jacobsdotter «blifver hos Jon Larsson» og Anna Larsdotter «blifver hos Daniel Hansson». Av de tre sistnevnte, som åpenbarlt bosatte seg hos privatpersoner, ble en gift med en ung offiser som var kammersvenn til Karl IX, og en annen ansatt som kammerjomfru hos Kristina av Holstein-Gottorp.
Kun to nonner fikk fortsette å bo i selve klosteret. Karin Johansdotter fikk tillatelse å forbli i klosteret for å ta hånd om dets hageanlegg, og det fremgår implisitt at i tillegg hadde nonnen Ingegerd Månsdotter fått tillatelse til å bli boende i stillingen som «nyckelpiga»; i samtidige dokumenter beskrives Ingegerd som «gammal». Karin på sin side arbeidet som gartner ved det nedlagte Vadstena kloster i ti år, og var i denne tiden den eneste nonnen som var igjen i Sverige.
I mars 1605 ble Karin stilt for retten, tiltalt for å ha stjålet klær, messing og tinn fra det tidligere klosteret. Hun erkjente at hun hadde klatret inn i klosterets tekstilforråd via et vindu nær taket og stjålet tekstiler. Hun ble dømt for tyveri, men på allmen begjæring, samt under hensyn til at hun var mor til et spebarn, ble straffen begrenset til stillingstap og forvisning fra Östergötland.
Kilder
Lennart Jörälv: Reliker och mirakel. Den heliga Birgitta och Vadstena (2003)
Ohlander, Ann-Sofie & Strömberg, Ulla-Britt: Tusen svenska kvinnoår: svensk kvinnohistoria från vikingatid till nutid, 3. [omarb. och utök.] uppl., Norstedts akademiska förlag, Stockholm, 2008
