Kartusj

Kartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir. Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao.

En kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn.^[1] Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre.^[2] Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje.

Ved enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold.^[3] Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde.^[4] Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen.^[5] Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført.^[6]

Serekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.

Ordbrukens opprinnelse

Betegnelsen kartusj om disse hieroglyfinnrammingene er moderne og man kjenner ikke helt opprinnelsen. Det er prinsipielt to muligheter: Enten ble betegnelsen overtatt fra de i barokken alminnelige innramminger, eller så har Napoleons tropper sett likheten med kruttkardusene til geværer («cartouches de poudre»).

Annen bruk av ordet kartusj

Kartusj kan også være:

Opprullet rammedekor for initialer, monogram, segl, våpenskjold, bumerker og lignende, formet som opprullede papirblad, eller annen slik dekorasjon. Kartusjene er da i stedet for de skjoldformede innrammingene som ellers blir brukt. Dette var vanlig i barokken og særlig i rokokkotiden.

I kartografi ble slike kartusjer i barokktiden vanlige dekorative emblemer på globuser og kart. Kartkartusjer kunne inneholde tittel, trykkerens adresse, publikasjonsdato, målestokk, tegnforklaringer og kanskje dedikasjoner.

En seremoniell taske for patroner eller en bred skulderrem med slik taske, vanligvis båret til paradeuniform.

Begrepet er også brukt av bakere/kokker. Papiret brettes som en kjegle og rives slik at det kan legges i bunnen av en rund kake- eller pai-form.

Norsk alliansevåpen Cappelen og Darjes, ca 1760, med kartusjer i stedet for våpenskjold
Eksempel på rokokkokartusj på en husfasade (fransiskanerkirke, Überlingen)
Kartusj på et kart dedisert til William V av Oranien (1781)

Referanser

^ The New Oxford Dictionary of English (1998) ISBN 0-19-861263-X, s. 281: «cartouche /kɑː'tuːʃ/ noun a carved tablet or drawing... Arcaeology an oval or oblong enclosing a group of Egyptian hieroglyphs, typically representing the name and title of a monarch.»
^ «Ancient Egyptian Cartouche Lesson». Artyfactory.org.
^ Peet, Thomas Eric; Loat, William Leonard Stevenson (1999 ): The Cemeteries of Abydos. Part 3. 1912-1913, Adamant Media Corporation, ISBN 1-4021-5715-0, s. 23
^ «2. Ancient Egyptian Cartouche» Arkivert 29. september 2011 hos Wayback Machine.. Dcsd.org.
^ «Cartouche - Ancient Egypt for Kids». Egypt.mrdonn.org.
^ Wiedemann, Alfred (2001): Religion of the Ancient Egyptians, Adamant Media Corporation, ISBN 1-4021-9366-1, s. 293-295