Keiser Yao (regjerte angivelig fra 2337 til 2258 f.Kr.) er en mytisk kinesisk hersker, en av legendenes tre opphøyede keisere og fem vise konger. Han omtales også som Yaotang-shi og som Tang Yao. Han ble født som Yi Fangxun eller Yi Qi som keiser Kus og Qingdus andre sønn. (唐堯).
Han hylles som en av de moralsk fullkomne vise konger, og som et forbilde for de fremtidige kinesiske konger og keisere hva gjaldt velvilje og iver for den gode sak.[trenger referanse]
De tidlige kinesere omtalte gjerne Yao, Shun og Yu som historiske skikkelser, og moderne historikere mener at de kan ha vært typologiske representanter for lederskikkelsene for forskjellige allierte stammer som etterhvert etablerte et mer enhetlig og hierarkisk styringssystem i den historiske overgangsperioden til et patriarkalsk føydalsamfunn i Kina.[trenger referanse]
Ifølge legenden ble Yao hersker da han var rundt 20 år og døde 119 år gammel, etter å ha overdratt tronen til keiser Shun som han hadde giftet bort to av sine døtre til.
C.K. Yang. Religion in Chinese Society : A Study of Contemporary Social Functions of Religion and Some of Their Historical Factors (1967 [1961]). Berkeley and Los Angeles: University of California Press.
