Klassisk

Klassisk (fra latin: classicus, «det som tilhørere første klasse», av classis, «klasse»)^[1] er en betegnelse for noe som tilhører den greske og romerske antikken eller sprer lys over dette, eller som søker sine forbilder i antikken, særlig den gresk-romerske oldtidens klassisk kultur, språk, og litteratur. I kunsthistorien betegner ordet klassisk kunsten i antikkens Hellas og Roma, samt i videre betydning kunst som slutter seg til den antikke. Det klassiske omfatter også gresk-romersk filosofi, historie, arkeologi, antropologi, mytologi og samfunn som bifag. I den vestlige sivilisasjon ble studiet av de greske og romerske klassikerne tradisjonelt sett på som grunnlaget for humaniora, og har derfor tradisjonelt vært hjørnesteinen i en typisk europeisk eliteutdanning.

Overført betydning

I overført og utvidet betydning kan «klassisk» og «klassiker» brukes om noe som er utmerket og har varig, «udødelig» verdi eller er av tidløs, høy kvalitet. Det gjelder særlig diktning og kunst som uavhengig av forandring i smaksretning definitivt blir regnet blant det ypperste. «Klassisk» brukes ofte også om det som er et perfekt eksempel på en særskilt stil, er typisk, mønstergyldig, alminnelig anerkjent eller velkjent for en klasse, ofte det som er opprinnelig eller tradisjonelt, for eksempel om språk eller fag.

Betydningen av «klassisk» er avhengig av konteksten, det vil si den sammenhengen som begrepet benyttes i. Klassisk kan være det som regnes for å representere det ypperste i sin art, et høydepunkt, og noe av varig verdi på generelt vis.^[1] Hvis eksempelvis en modell betraktes som en klassisk skjønnhet er det overensstemmelse med anerkjente, særlig antikke, forbilder; som stemmer med klassisismens idealer; stilrent og harmonisk.^[1] Klassisk musikk som er den kunstmusikk frambrakt eller har sine røtter i Vestens musikktradisjon (i motsetningen til jazz, pop, og rock).^[1] Klassisk langrenn henviser til tradisjonelle teknikker som diagonalgang, staking, dobbelttak med fraspark og fiskeben.^[1] Det som er klassisk eksempel kan henvise til noe som mønstergyldig, velkjent og representerer eller avspeiler en toneangivende tendens.^[1]

Etymologi

Begrepene klassisk og klassikere er avledet fra det latinske adjektivet classicus, som betyr «tilhøre den høyeste klasse av borgere». Ordet ble opprinnelig brukt for å beskrive medlemmene av patrisierne, den høyeste klassen i det gamle Roma.^[2] Ved 100-tallet e.Kr. ble ordet brukt i litteraturkritikk for å beskrive forfattere av høyeste kvalitet.^[3]For eksempel setter Aulus Gellius, i hans Noctes Atticæ («Attiske netter»), forfattere som er enten classicus eller proletarius i kontrast.^[4] Proletarius er de som tilhører den laveste samfunnklassen.^[5] På 600-tallet e.Kr. hadde ordet fått en annen betydning, og refererte til elever ved en skole.^[3] Dermed er de to moderne betydningene av ordet, som refererer både til litteratur som anses å være av høyeste kvalitet, og til standardtekstene som brukes som en del av en læreplan, begge stammer fra romersk bruk.^[3]

Se også

Klassisk musikk er kunstmusikk i tradisjonene til den vestlige verdens liturgiske og sekulære musikk fra rundt 1000-tallet og fram til i dag.
Klassisk stil er en av to hovedstilarter innen langrenn.
Klassiker
Klassisk tid
Antikken
Klassisk arkeologi
Klassisk historie
Klassisismen
Nyklassismen
Klassisk arkitektur
Klassisk språk
Klassisk filologi
Klassisk retorikk
Klassisk musikk
Klassisk ballett
Klassisk betinging
Klassisk mekanikk
Klassisk fysikk
Elektrodynamikk
Klassisk indisk musikk
Klassisk gitar

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f klassisk, NAOB
^ «classic (adj.)», Online Etymology Dictionary
^ ^a ^b ^c Ziolkowski (2007), s. 17
^ Aulus Gellius, Noctes Atticæ, 19.8.15.
^ «proletarius», Wiktionary

Litteratur

Abrantes, Miguel C. (2019): Sources of Classical Literature: Briefly presenting over 1000 works. ISBN 9781689096805.
Beard, Mary; Henderson, John (2000): Classics: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780192853851.
Hornblower, Simon; Spawforth, Anthony, red. (2012): Oxford Classical Dictionary (4. utg.). Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 9780199545568.
Ziolkowski, Jan M. (2007): «Middle Ages», Kallendorf, Craig W., red.: A Companion to the Classical Tradition. Malden, Massachusetts; Oxford, England; Carlton, Victoria: Blackwell. ISBN 978-1405122948