Klonken er en tidligere revyvise fra slutten av 1920-tallet.
Visa er laget av musikeren Sigurd O. Westbye og visedikteren Arne Svendsen og handler om en som passer på ei ku.
Den ble kjent i 1929 da Victor Bernau sang den i en norsk film.[1] Klonken ble innspilt på plate av Einar Rose på 1920-tallet en gang,[2] og på Columbia Records av Toralf Tollefsen i 1947.[3] Arve Opsahl tok den med på Gamle revyviser fra 1975.[4]
Den går som følger:[5]
- Min eneste venn i væla er denne.
- Nårn har gått i gatene og dradd med denne kua
- suddeli suddeli suddeli dei
- Erre fan så hyggelig å komme under brua
- Suddeli suddeli suddeli suddeli duttan dei
- Så tar vi oss ei flaske hvær og setter vårs på donken
- Suddeli suddeli tuddeli dei
- Suddeli tuddeli suddeli sei
- Filharmonisk mussikk va er det mot denna klonken
- Suddeli suddeli tuddeli suddeli duttan hei
- Min enaste venn i væla er denn
- Hu hygger seg, hu smyger seg, så kjælent inntil meg.
- Hu er som ei tøs, som slepper seg løs.
- Som sukker'a og klukker'a og koser seg.
- Hør, for et humør.
- Hu sier ... klonk, klonk, klonk
- Gjør meg jaggu ør
- Ja det er hente meg ei jente som er god å ha
- Å, det kiler så
- Hu sier ... klonk, klonk, klonk
- Å, det kiler så
- Den jenta kjøsser så det grøsser neri stortåa.
(slutt)
Referanser