En konsertsiterForskjellige kinesiske strengeinstrumenter.
En kordofon er ethvert musikkinstrument som lager lyd først og fremst ved hjelp av en vibrerende streng eller strenger oppspent mellom to punkter knyttet til en resonansbunn. Lyden skapes ved at strengen strykes med en bue, plukkes med fingrene eller slås med en liten hammer.[1][2][3] Det er en av de fire hovedinndelingene av instrumenter i det originale Hornbostel-Sachs-systemet for klassifisering av musikkinstrumenter (elektrofoner eller elektriske/elektroniske instrumenter er en femte kategori).[4][5]
Hornbostel-Sachs deler kordofoner inn i to hovedgrupper: instrumenter uten en resonator som er en integrert del av instrumentet (som har klassifiseringsnummeret 31), og instrumenter med en slik resonator (som har klassifiseringsnummer 32).[4] De fleste vestlige instrumenter kommer i den andre gruppen, men pianet og cembaloen kommer i den første gruppen. Hornbostel og Sachs' kriterium for å avgjøre hvilken undergruppe instrumentet faller inn i er om resonatoren kan tas bort uten å ødelegge instrumentet, og da er det klassifisert med nummer 31. Tanken om at pianoets kasse, som fungerer som en slags resonator, kan fjernes uten å ødelegge instrumentet, kan virke merkelig, med dersom verket og strengene ble tatt ut av boksen sin, ville man stadig kunne spille på det. Dette er ikke tilfelle med en fiolin, fordi strengen passerer over en bru som er lokalisert på resonnansboksen, slik at fjerning av resonatoren her ville bety at strengene ble slakke.
31: instrumentet består kun av en strengeholder, eventuelt med en resonator som kan avmonteres (siterinstrumenter, som piano og siter)
32: strengeholder og resonator er én fast enhet (som lutter og harper)
33: ved å klimpre en streng festet til et trommeskinn (vanlig i indiske trommer, var opprinnelig regnet som membranofon klasse 22, men har blitt flyttet til kordofon[4])
