Vikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872).
Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872[1] som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909.
Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane.
Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925.
Krøderbanen var i halvannet år en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk 10. juni1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen, og fra Krøderen stasjon med tog til Vikersund og Randsfjordbanen;[2] men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.
Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det mellomstasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.
I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog trukket av damplokomotiv - disse er blitt en turistattraksjon. Det kjøres også tog med dieselmotorvogn.
Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.
.JPG)
