Den første brua over Kroksundet sto ferdig i 1807 og må sees i sammenheng med byggingen av den bergenske kongevei mellom Lommedalen og Sundvollen over Krokskogen. Peder Anker ville legge den bergenske hovedvei over Ringerike og sørget for å anlegge broen.[1] Den ble åpnet fram til Sundvollen i 1805, der det var sundsted. Arbeidene med å bygge ei bru ble startet av militære mannskaper alt i 1806, men de rakk bare å få østre fylling mellom Sundvollen og Sundøya ferdig, før krigen med Sverige satte en stopper for det videre arbeidet.
Den første brua var ei flytebru gjort av tømmer, med en lem midt på som kunne løftes slik at båttrafikken kunne passere sundet. Utpå 1850-tallet ble det gjort ei ny steinbru der,[1] og denne står fortsatt, i det den utgjør fundament for dagens to-feltsbru. Den gamle steinbrua, som hadde sterkt hvelvet veibane, er nå gang- og sykkelbru og synes lett fra vannsidene.[1] Det lengste spennet på den gamle steinbroen ble sprengt 12. april 1940 for å hindre tysk fremrykning.[2]
I dag er det fyllinger mellom Sundvollen og Sundøya og mellom Slettøya og Kroksund slik at det kun er bru mellom de to øyene. Midt under brua er det passasje for båttrafikken gjennom en større åpning i den gamle steinbrua.
Steinsfjorden har største dyp på 22 meter nord for Ulvøya, mellom Ulvøya og Storøya er det opp til 8 meter dypt med 2,5 meter dyp under Kroksund bru.[3]
.jpg)