Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Kronologi

Joseph Scaligers De emendatione temporum (1583) begynte den moderne vitenskapen om kronologi.[1]

Kronologi (fra latin chronologia, fra gammelgresk χρόνος khrόnos, «tid» og λόγος logos, «fornuft» eller «lære»)[2][3] vil si tidsrekkefølge. Kronologi er også den vitenskapelige læren om tidsregning.[4] Det vil si å arrangere hendelser i deres rekkefølge av forekomst i tid. Vurder for eksempel bruken av en tidslinje eller hendelsesforløp. Det er også «bestemmelsen av den faktiske tidsmessige sekvensen av tidligere hendelser».[5]

Beregne tid

I bøker og romaner er det vanlig at hendelsene skjer i kronologisk rekkefølge. Det vil si at starten på historien begynner tidsmessig før avslutningen, og at hendelsene blir beskrevet i den rekkefølge de skjedde. Ved oppramsing av historiske hendelser er det også vanlig at disse blir listet opp i kronologisk rekkefølge, for å gjøre forståelsen lettere for leseren.

Ved tinglysing av pant er det eksempelvis viktig at heftelsene føres inn i panteboken i kronologisk rekkefølge, ettersom en panteheftelse tinglyst 1 time før en annen i samme eiendom, vil ha prioritet før den andre.

En annen måte å gi en leser oversikt over hendelser på er at de blir ført i alfabetisk rekkefølge.

Relativ og absolutt kronologi

Man regner med relativ kronologi, hvor hendelser eller begivenheter settes i forhold til hverandre, og absolutt kronologi, hvor man fastsetter begivenhetene med klare datoer eller tidsregninger. Utgangspunktet for en absolutt kronologi er alltid en objektivt kontrollerbar begivenhet, for eksempel en solformørkelse, en supernova eller en komet.

De kjente begrepene kalender[6] og epoke[7] (i betydningen av et sammenhengende system med nummererte kalenderår) angår to komplementære grunnleggende begreper innen kronologi. For eksempel, i løpet av åtte århundrer var kalenderen som tilhørte den kristne tid, som ble tatt i bruk på 800-tallet av Beda, den julianske kalenderen, men etter år 1582 var den den gregorianske kalenderen. Dionysius Exiguus (omtrent år 500) var grunnleggeren av den epoken, som i dag er det mest utbredte dateringssystemet på jorden. En epoke (æra) er datoen (vanligvis året) når en epoke begynner.

Astronomisk tid

Dionysius Exiguus’ Anno Domini, latin for «i det Herrens år», det vil si Kristi fødsel (som bare inneholder kalenderår e.Kr.) ble utvidet av den angelsaksiske Beda til den fullstendige kristne tid (som i tillegg inneholder alle kalenderår f.Kr., men ikke år null). Ti århundrer etter Beda satte de franske astronomene Philippe de la Hire (i år 1702) og Jacques Cassini (i år 1740), kun for å forenkle visse beregninger, det julianske dateringssystem (foreslått i år 1583 av Joseph Scaliger) og med det en astronomisk æra i bruk, som inneholder et skuddår null, som går foran år 1 (e.Kr.).[8]

Joseph Scaliger (1540–1609) regnes for banebrytende i sitt arbeid når det gjelder moderne kronologi. Hans verk De emendatione temporum (1583) tok for seg mange spørsmål i forbindelse med oldtidskronolgi.

Referanser

  1. ^ Richards, E.G. (1998): Mapping Time: The Calendar and History, Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-286205-7; s. 12–13.
  2. ^ «chronology (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Cates, William Leist Readwin (1911): «Chronology», Encyclopædia Britannica. Bind 6 (11. utg.). s. 305–318.
  4. ^ «kronologi», NAOB
  5. ^ «chronology (humanistic discipline)», Memidex/WordNet. Arkivert fra originalen den 14. desember 2019
  6. ^ «kalender», NAOB
  7. ^ «æra»; «epoke», NAOB
  8. ^ Richards, E.G. (2013): Mapping Time: The Calendar and History. Oxford University Press, ISBN 0-19-286205-7.

Eksterne lenker
Kembali kehalaman sebelumnya