Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Det diakritiske tegnet kvist (også kjent som ogonek (polsk), og cauda/caudata) brukes på flere språk. På litauisk brukes den med bokstavene a, e, i og u, og indikerer at disse skal være lange, i motsetning til korte, slik de ellers skal uttales. Den vanligste betydningen av kvist er å indikere at vokalen skal ha nasal uttale, slik som den indikerer på polsk (med a og e), älvdalsk (med a, e, i, u, y og å), en del nordamerikanske indianerspråk og transkripsjoner av kirkeslavisk. På norrønt brukes bokstaven ǫ, der kvist indikerer at vokalen tidligere har gjennomgått et vokalskifte, gjerne fra a eller e med etterfølgende u. Fra å ha blitt uttalt ganske likt en moderne, norsk å, har den gått over til en ø-lyd i islandsk. Der skrives den i dag ö (sammenfall med norrøn kort ø) og ö brukes gjerne som erstatning for ǫ når denne ikke er tilgjengelig. Lang ǫ́ falt sammen med lang á (tilsvarer ofte å i moderne norsk) tidlig i norrøn tid.
De fleste bokstaver som kan opptre med kvist, kodes separat i Unicode, i tillegg finnes det en løs kvist, som kan kodes etter en hvilken som helst bokstav:
