Laura Bratager (født Laura Kristine Ringdal, 17. oktober 1860[1] på Hellesylt, Sunnylven, Sunnmøre, døde 24. august 1934 i Minneapolis, 73 år gammel) var en norsk forfatter som immigrerte til Minneapolis i USA og tilbrakte mesteparten av livet sitt der. Hun jobbet aktivt for å ivareta norsk kultur blant andre norske immigranter, særlig blant kvinner. Hun var med på å stifte Lyngblomsten, et aldershjem i Saint Paul. Hun stiftet også organisasjonen Døtre av Norge i Minneapolis[2], og var en tid hovedpresident i denne organisasjonen. Den fikk 6000 medlemmer i Bratagers tid.[2]
Laura Kristine Ringdal var født på Hellesylt i Sunnmøre 17. oktober 1860. Hennes mor, Kristine Jørgensen fra Bergen, giftet seg i 1850 med Lars Pedersen Ringdal, en landhandler i Hellesylt. Lars var en gavmild og empatisk mann som ga mye til fattige som ikke kunne betale for seg, og som følge av dette måtte han selv ta opp flere lån. Landhandelen gikk konkurs i 1859. Laura og hennes seks søsken vokste derfor opp i fattige kår.
Et par år etter Lauras konfirmasjon reiste hun til Bergen for å gå på husholdsskole, og etter eksamen fikk hun jobb hos familien Faugner på Møllendahl. Der var Bjørnstjerne Bjørnson noen ganger på besøk. Laura fikk lov til å lese et par av hans vers høyt for Bjørnson, men første gang var han ikke imponert. Han ga henne et annet stykke prosa å lære utenat, og hun øvde med fru Faugner – og da han fikk høre dette fikk hun «ros og oppmuntring til det som var hennes livshåp», og kan sies å være et viktig øyeblikk for hennes litterære karriere.
På tross av Lauras store kjærlighet til hjemlandet og familien, emigrerte hun til USA i 1884. Hun flyttet til Minneapolis, og i 1886 giftet hun seg med Lars Bratager fra Bergen. De fikk fem barn; fire sønner og én datter. Laura bodde i Minneapolis resten av livet, og døde der den 24. august 1934, etter åtte måneder med sykdom. Hun ble begravd på Sunset Memorial Park i Minneapolis.
Humanistisk arbeid
Laura Bratager var opptatt av å fremme kvinner, både innen kultur og som samfunnsborgere, og var også opptatt av å ivareta norske tradisjoner og kultur blant nordmenn som hadde emigrert til USA. Disse verdiene gjenspeiles både i hennes litteratur og i hennes humanistiske arbeid.
Aldershjem i Minneapolis
Den 15. september 1901 startet Laura et litterært selskap sammen med noen andre norske kvinner som var bosatt i Minneapolis. Tanken bak var at de skulle jobbe for å vedlikeholde norskspråket, samt å styrke relasjonene blant norske kvinner i Minneapolis ved hjelp av poesi og prosa. De merket fort at behovet for dette var særlig stort hos de eldre, og bestemte seg for å gjøre noe. Et år senere omgjorde de dette litterære selskapet til en humanitær organisasjon som fikk navnet «Lyngblomsten». Kvinnene begynte å samle inn penger gjennom (små) medlemsavgifter, basarer, iskremsalg, konserter og teater. Laura fungerte her som organisator, kasserer, sekretær, og tidvis også president. Hun bidro også med taler for å øke engasjementet for organisasjonen. I 1906 hadde organisasjonen omtrent 150 medlemmer, og nok penger til å kjøpte en tomt i Saint Paul. I 1912 bygde de «Lyngblomsten», et nytt hjem for 44 eldre, og en møteplass for organisasjonen.
Aldershjem på Sunnmøre
Laura bidro også til bygdelaget «Sunelvslaget» fra 1910, som hadde som målsetting å bygge et hjem for eldre på Hellesylt i Sunnmøre. Eldrehjemmet stod klart på Hellesylt i 1923, og fikk navnet «Aftenro».
Døtre av Norge
Døtre av Norge var en feministisk og humanitær organisasjon for hele USA, med hovedkontor i Minneapolis. Organisasjonen hadde som formål å ivareta norsk kultur og tradisjoner, samt å ivareta sine medlemmer – de norske skulle hjelpe hverandre. Laura var et aktivt medlem i 26 år, og var president i organisasjonen fra 1925 til 1931.
Kongens fortjenstmedalje i gull
På et besøk til Norge i 1930, ble Laura Bratager tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i påskjønnelse av alt hun hadde gjort for det norske folk. Bratager mottok medaljen på et arrangement for Norske Kvinders Nationalraad den 27. juli 1930; den ble overrakt av Betzy Kjelsberg, som var organisasjonens president. Kjelsberg roste Bratager for hennes arbeid, som viste at hun aldri glemte sitt hjemland. I anledning medaljen møtte Bratager også Kong Haakon, og hun skal ha vært så lykkelig at hun glemte å kalle han "Deres majestet", men kalte ham bare "kjære, kjære konge" – noe som skal ha gledet kongen stort[3].
Forfatterskap
Laura Bratager begynte ikke å skrive aktivt før omtrent 1910, året hun utga sin første bok. Etter utgivelsen av sin første bok skrev hun mye helt frem til sin død. Hun ga ut tre bøker og en sangbok. Alle bøkene ga hun ut på eget forlag, og stod for alle kostnadene selv.
Bøkene hennes var ofte en blanding av fiksjon og sanne beskrivelser og egne observasjoner, og historiene hennes bar ofte preg av hjemlengsel. Det var også typisk for hennes historier å ikke ha noen skurker, bare sterke og hardtarbeidende karakterer, ofte kvinner, som jobbet for å oppnå suksess – typisk det som i USA kalles «rags to riches»-historier.
I tillegg til sine bøker og sangbok ga hun ut store mengder poesi og prosa i diverse aviser, tidsskrifter, nyhetsbrev - og annet. En stor mengde av dette er idag tapt, men mye av det er bevart og mulig å finne.
Bibliografi
Bøker
1910: Digte og Smaafortællinger, Forfatterindens forlag[4]
1921: Før og Nu: Reiseskildringer m.m., Forfatterindens forlag
1925: Over Hav og Land: Lyngblomstens Historie; Pionerliv i Minneapolis; Med flere Skildringer, Forfatterindens forlag[5]
Sangbøker
1918: Sange (i samarbeid med andre, ukjente bidragsytere)
Referanser
^Frøysa, Knut (1989). Frå Sunnylven. Stranda skulekontor.
