Loch Ness (fra skotsk-gæliskLoch Nis) er den nest største innsjøen i Skottland regnet i overflateareal og den største innsjøen regnet i vannmasse. Loch Ness er 56,4 km² og 226 meter på det dypeste; i vannmasse inneholder Loch Ness mer vann enn det er vann i alle innsjøer i England og Wales til sammen. Innsjøen er mest kjent for «Nessie», et sjøuhyre som ifølge gamle historier, folketro og usikre observasjoner skal leve i innsjøen.
Loch Ness ligger i den lange, is-utgravde renna The Great Glen (Glen More) som løper sørover fra Inverness til Fort William, med fjorden Loch Linnhe som en forlengelse sørover. Hele dette systemet ble erodert ut av breer i siste istid og er derfor ikke særlig mer enn 10 000 år gammelt.[trenger referanse]
Dyreliv
Innsjøen har ganske kaldt og næringsfattig vann og lav produksjon. Den har en bestand av røye, men disse er for få og småfalne til å gi opphav til noe fiske av betydning.[trenger referanse]
Det er flere fortellinger om et påstått sjømonster, populært kalt «Nessie», i Loch Ness. Ifølge gamle sagn kom den irske presten Columba av Iona til Skottland i år 565 for å omvende pikterne, det opprinnelige folkeslaget i Skottland. Da han og følget hans vandret langs bredden av Loch Ness, skal uhyret ha stukket hodet over vannet. Columba gjorde korstegnet mot monsteret og sa «vik fra meg», og monsteret dykket ned og forsvant igjen.[trenger referanse]
I 1933 bygde den britiske staten vei langs Loch Ness, og enkelte påstod at bråket fra byggingen vekket sjøormen.[trenger referanse]
Det er i moderne tid gjort flere forsøk på å spore opp uhyret uten resultat. En gang man gjennomsøkte sjøen med sonar, forsvant to markører fra der de ble lagt ut. Det spekuleres i om lokale kjøpmenn, som tjener godt på turismen knyttet til historiene om «Nessie», har bidratt til de angivelige sporene etter monsteret.[trenger referanse]
Bildegalleri
Loch Ness er langstrakt og dyp.
Ruinen etter Urquhart Castle ved Loch Ness. Den skotske borgen ble ødelagt av engelskmennene i 1746.