London-radio

London-radio var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

London-radio utviklet seg til å bli en av de største illegale avisene, men hadde en beskjeden oppstart. Initiativet ble tatt av Viggo Aagaard, som startet med å skrive av London-nyhetene på skrivemaskin med gjennomslag, og spre noen eksemplarer til sine venner.

Navnet London-radio fikk skrivet først i oktober 1941. Nå ble det også utstyrt med teksten «første årgang». Utgivelsene var regelmessige; avisen kom daglig både hverdager og søndager. Da den uteble noen dager ved årsskiftet 1941-1942 oppga man at det var «tekniske grunner» for dette. Avisen var en ren radioavis, som brakte stenografiske referater av Regjeringen Nygaardsvolds norske nyhetssendinger fra BBC i London, fra januar 1941 ledet av Toralv Øksnevad («Stemmen fra London»),

Fra nyåret 1942 blir avisen stensilert. Vanligvis besto avisen av ett ark, men før påskeferien kom et nummer på 10 sider. I 1942 kom avisen med hele 200 nummer. I 1943 økte sidetallet til to eller flere. Antall utgivelser dette året var 150. I alt kom det 450 utgaver fram til 1944, med et anslått samlet opplag på trekvart million.

Sentrale i arbeidet med avisen ved siden av Viggo Aagaard var Lilleba Bøgenæs, Ingeborg Gjøen, Agnes Hagelsteen, Tor Hofsvang, John Roscher Nielsen og Siri Oppedal. De fulgte radiosendingene, redigerte, skrev stensiler og arbeidet med mangfoldiggjøringen. En periode ble avisen laget hos Yngvar Hauge, som også skrev i London-radio.

Gruppa bak avisen produserte også skrifter for andre grupper, og distribuerte andre illegale aviser via sitt nettverk. I 1943 sendte de ut Norsk tidsskrift for hjemmefronten.

Under okkupantenes store aksjon mot den illegale pressa under det såkalte «pressekrakket» i februar 1944 var de på sporet av London-radio. Viggo Aagaard og Siri Oppedal ble arrestert, men klarte å spille uskyldige og bløffe seg unna alvorlige anklager. Aagaard måtte innrømme kjennskap til avisen, men diktet opp en troverdig historie der en person som alt var i sikkerhet i Sverige fikk mesteparten av «skylda». På denne måten reddet de to avisen fra en større opprulling.^[1]

Også de andre illegale avisene viderebrakte nyheter fra London.