Lungekreft innebærer ondartede svulster i lungene. Den vanligste formen (ca.90 %) er bronkogen carcinom, det vil si en kreftform som oppstår i overflatecellene i bronkiene.
Lungekreft er en av de mest dødelige kreftformene, og forårsaker ca. 3 millioner dødsfall årlig i verden. Av ti pasienter som får diagnosen er det kun ca. en som lever lenger enn 5 år.[når?]
Tidligere var lungekreft vanligst blant menn, men de siste årene[når?] er forskjellen redusert, antagelig på grunn av langt flere kvinnelige røykere de siste tiårene. Nå[når?] dør flere kvinner av lungekreft enn av brystkreft, eggstokkreft og livmorhalskreft til sammen.[3]
Forskning har vist at den største risikofaktor for lungekreft er lang tids inhalering av kreftfremkallende stoffer. Den dominerende faktor er røyking.
Behandling og fremtidsutsikter er sterkt avhengig av hvilken celletype som utgjør svulstene og hvor langt spredning av svulstene er kommet. Behandlingen består av kirurgisk fjerning av svulstene, cellegiftbehandling og stråling.
Hvis kreftkulene stenger luftpassasjen i bronkiene, vil det gi pustevansker. Det kan også gi opphopning av slim og kan bidra til lungebetennelse.
For de fleste former for kreft gjelder det at svulstene har en rikelig blodforsyning. Kreftvevet er dessuten skjørt og lett å lage rifter i. Dette gjelder også ved lungekreft. Når pasienten hoster kan det lett bli en rift i vevet, med blødning som hostes opp.
Flere symptomer som oppstår ved langt fremskreden kreft vil også forekomme ved lungekreft. Det gjelder blant annet redusert muskelstyrke og høyt kalsiumnivå i blodet. Krefttumorer øverst på lungen kan være i nærkontakt med deler av det sympatiske nervesystemet, og gi forandrede svettemønstre og øyemuskelproblemer. Ved affeksjon av nervene som går utover i armene, kan armmuskulaturen bli svekket eller lammet.
Siden det er god plass i brysthulen, blir kreftsvulstene store før de begynner å gi symptomer. Det kan derfor gå lang tid før pasienten søker medisinsk hjelp. Når pasienten kommer til lege kan kreften følgelig ha spredt seg til andre steder i kroppen. Vanlige steder for metastaser fra lungekreft er ben, ryggrad og hjerne.
Nervene til nedre del av adamseplet, larynx, som forsyner[klargjør]stemmebåndene, passerer under aortabuen og høyre arteria subclavia. Disse nervene er i nær kontakt med de midterste delene av lungene, og ligger også nær noen lymfeknuter. Trykk fra kreftmasser i lungene eller fra forstørrede lymfeknuter med kreftspredning (metastaser) kan gi heshet.
Diagnose
Ved mistanke om lungekreft – for eksempel om en røyker hoster mye, har hostet opp blod, har hatt vekttap eller lider av slapphet, i større eller mindre grad – starter man undersøkelsene av pasienten blant annet ved å ta røntgen av brysthulen og å ta blodprøver. Dersom røntgenbildene viser en rundskygge som kan være en tumor, om det er en sammenfallende del av lungen, atelektase, eller lungebetennelse bør det gjøres videre undersøkelser som bronkoskopi, computertomografi, (CT), magnetisk resonans snittbilder, MRI og vevsprøver, biopsi. Pasienten bør også undersøkes ved scanning, såkalt F18-FDG PET/CT, for å kartlegge sykdommens utbredelse. Scanningen kan avdekke metastaser, eksempelvis til benvev eller hjerne. Det skannes fra og med skalletopp til og med bekken. Scanningen vil kunne gi resultater som gjør det mulig å optimalisere behandlingen, og å skreddersy den for den aktuelle pasienten.
Disse undersøkelsene vil gi informasjon som bidrar til avgjørelsen om pasienten bør opereres, og om det er aktuelt med cellegift og/eller strålebehandling.
De aller fleste tilfellene av lungekreft skyldes carcinomer som oppstår i epitel-celler. Det er to hovedtyper av lungecarcinom, kategorisert etter størrelse og utseende av de ondartede cellene som er observert av histopathologen i mikroskopet: ikke-småcellet lungekreft (80,4 %) og småcellet (16,8 %) lungecarcinom.[4] Denne klassifikasjonen, basert på histologiske kriterier, har viktige implikasjoner for prognose og behandling av sykdommen.
Ikke-småcellet lungekreft
Ikke-småcellet lungekreft er en undergruppe av sykdommen hvor sykdommen er ensartet. Det er tre hovedundergruppe: plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet lungekreft.
Ikke-småcellet lungekreft, som utgjør ca. 31,1 % av lungekrefttilfellene,[4] starter ofte ved en hovedbronkus. Kavitering og nekrose i midten av svulsten er vanlige funn. Godt differensierte svulster vokser ofte langsommere enn andre krefttyper.[9]
Adenokarsinom utgjør 29,4 % av tilfellene av lungekreft.[4] Det oppstår oftest i perifere lungevev og er oftest forbundet med røyking. Blant mennesker som aldri har røkt er adenocarcinoma den vanligste formen for lungekreft.[10] En undergruppe av adenocarcinom, bronkioloalveolær carcinom, er vanlig hos kvinner som aldri har røkt og har annen effekt av behandling.[11]
Med en andel på 10,7 % av lungekrefttilfellene[4] er storcellet lungekreft en hurtigvoksende form som utvikles nær overflaten av lungen.[12] Den er ofte dårlig differensiert og har en tendens til å metastasere tidlig.[9]
Småcellet lungekreft
Småcellet lungekreft er mindre vanlig. Denne typen har en tendens til å oppstå i de store hovedbronkiene, vokser hurtig og blir temmelig store. Selv om sykdommen i utgangspunktet er mer sensitiv overfor kjemoterapi, har denne undergruppen en dårligere prognose og har ofte allerede metastasert ved diagnostidspunktet. Småcellet lungekreft inndeles i «begrenset stadium» og i «utviklet stadium». Denne lungekrefttypen er sterkt assosiert med røyking.[13]
Metastatisk lungekreft
Lungen er et vanlig sted for spredning av kreft fra andre deler av kroppen. I artikkelen Kretsløpssystemet kan man se at blodet fra nesten hele resten av kroppen går gjennom hjertet og til lungene, som da vil virke som et filter og fange opp vandrende kreftceller. Ved undersøkelse av slike svulster vil cellebildet være det samme som der kreften kom fra. En slik kreftkul i lungene som kommer fra en brystkreft, kalles også for brystkreft.
Kreft som oppstår i lungene sprer seg oftest til binyrene, lever, hjernen, og knoklene.
Gradering
Lungekreftgradering er en vurdering av grad av spredning av kreftsykdommen fra dens opprinnelsessted. Graderingen er en viktig faktor som innvirker på prognosen og behandlingsmulighetene. Ikke-småcelle lungekreft graderes fra IA («en A», beste prognose) til IV («fire», verste prognose).[14] Småcellet lungekreft klassifiseres som «begrenset stadium» hvis den kun er i ene halvsiden av brysthulen og innen ett felt for strålebehandling. Ellers blir kreften betegnet som «fremskredet stadium».[15]
Årsaker
Påvirkning av kreftfremkallende stoffer, carcinogener, som stoffene i sigarettrøyk, skaper forandringer i slimhinnene i bronkiene, det vil si de tynnere grenene av luftveiene. Skaden på vevet bygger seg opp over tid til det dannes en kreftsvulst.
Det er fire hovedårsaker til kreft som også forårsaker lungekreft.
Kreftfremkallende stoffer som i sigarettrøyk.
Stråling
Genetisk øket risiko
Virusinfeksjoner
Røyking som årsak til lungekreft
Tobakksrøyking, og spesielt sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsak til lungekreft, som i teorien burde være den letteste årsaken å unngå. I USA er det beregnet at sigarettrøyking har skylden for 79 til 90 % av lungekrefttilfellene.
Sigarettrøyk inneholder 19 forskjellige kjente kreftfremkallende stoffer. Dette forverres av at nikotin demper immunapparatets reaksjon på kreftceller i vevet som er utsatt for disse stoffene.
Både hvor lenge en person røyker og hvor mye vedkommende røyker øker risikoen for å få lungekreft. Dersom personen slutter å røyke vil risikoen minke siden skadelige forandringer i lungene blir reparert og de forurensende stoffene etter hvert fjernes fra lungene. De fleste som prøver å slutte å røyke har flere forsøk bak seg med ulike metoder før de endelig blir røykfrie.
Flimmerepitelet i luftveiene har små flimmerhår på overflaten som vifter slimet oppover mot halsen og fjerner luftforurensninger. Ett drag sigarettrøyk lammer flimmerhårene i flere timer.
Nyere forskning tyder på at passiv røyking er en langt viktigere årsak til lungekreft enn tidligere antatt og muligens like ille eller verre enn å røyke selv.
Asbest
Asbest kan forårsake flere typer lungesykdommer. Det øker risikoen for å få lungekreft. Risikoen for lungekreft blir potensert om personen både røyker og er utsatt for asbest.
Asbest forårsaker en kreftform i brysthinnen/ pleurahinnen som kalles mesotheliom som er helt forskjellig fra den vanlige lungekreften.
Radongass
Radon er en luktfri og fargeløs gass som dannes ved nedbrytning av radioaktivt radium. Dette er igjen et nedbrytningsprodukt av uran som finnes i jordskorpen. Radongass en den nest viktigste årsaken til lungekreft. Radon (222Rn)er en alfaemitter og på grunn av alfapartiklenes lave gjennomtrengningskraft er ikke denne strålingen i seg selv problematisk. Imidlertid er nedbrytningsproduktet Polonium (218Po) en alfaemitter og de videre spaltingsproduktene er metaller som er enen alfa- eller betaemittere. Når stålingskilden er inne i kroppen er dette potensielt skadelig. Nedbrytingsproduktene blir liggende i lungeslimhinnene og avgi ioniserende stråling som kan skade det genetiske materialet i DNA- molekylene i cellenes kromosomer og kan gi kreftforandringer.
Radongass strømmer normalt opp fra bakken, men det er stor variasjon fra sted til sted. Områder med mye granitt og skifer kan ha betydelig høyere radongassavgivelse fra grunnen. Løsmasser kan også avgi radon, avhengig av opprinnelse. Det kan være stor variasjon i innvendig radonbelastning i nærliggende hus, og man må måle konsentrasjonen for å vite om tiltak er nødvendig.
Dagens anbefaling (2013) er en radonbelastning på maksimum 100 Bq/m3. I utleieboliger og offentlige bygg er dette et krav jf. strålevernforskriften § 6, tiltak i slike bygg skal uansett iverksettes ved konsentrasjoner over 200 Bq/m3. Gjeldende byggeforskrift TEK10 § 13-5 setter krav om radonsikring av nybygg.
I samarbeid med Statens strålevern har norske kommuner kartlagt radonkonsentrasjoner i bygg, resultatene finner man på sidene til strålevernet. Her finner man informasjon om måling, tiltak og sikring.
For å sette lungekreftfaren ved radoneksponering inn i en sammenheng kan man sammenligne med røyking. En regner med at daglig røyking hele livet (20-75 år) gir ca 15 % sjanse for lungekreft (omtrent som sjansen for å tape i russisk rulett…). For å gi samme risiko, må radonbelastningen i boligen være ca 20000 Bq/m3. Effektene av røyking og radon er synergistiske, risikoen ved begge eksponeringer samlet øker langt raskere enn summen av de to risikoer.[16]
Stadieinndeling av lungekreft
Stadieinndeling av lungekrefttilfeller betyr mye for hvilken behandling som kan gis og hvilke fremtidsutsikter pasienten har.
^Morandi, U (2006). «Bronchial typical carcinoid tumors». Seminars in Thoracic and Cardiovascular Surgery. 18 (3): 191–198. PMID17185178.
^Etienne-Mastroianni, B (desember 2002). «Primary sarcomas of the lung: a clinicopathologic study of 12 cases». Lung Cancer. 38 (3): 283–289. PMID12445750.
^Sánchez-Mora, N (januar 2007). «Mucoepidermoid tumors of the bronchus. Ultrastructural and immunohistochemical study». Histology and Histopathology. 22 (1): 9–13. PMID17128406.
^Moran, CA (mars 1994). «Primary adenoid cystic carcinoma of the lung. A clinicopathologic and immunohistochemical study of 16 cases». Cancer. 73 (5): 1390–1397. PMID7509254.
^abVaporciyan, AA (2000). Cancer Medicine. B C Decker Inc. s. 1227–1292. ISBN1-55009-113-1.
^Subramanian, J (februar 2007). «Lung cancer in never smokers: a review». Journal of Clinical Oncology. American Society of Clinical Oncology. 25 (5): 561–570. PMID17290066.
^Raz, DJ (mars 2006). «Bronchioloalveolar carcinoma: a review». Clinical Lung Cancer. Cancer Information Group. 7 (5): 313–322. PMID16640802.
^Veronesi G (juli 2006). «Large cell neuroendocrine carcinoma of the lung: a retrospective analysis of 144 surgical cases». Lung Cancer. 53 (1): 111–115. PMID16697073. doi:10.1016/j.lungcan.2006.03.007.
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.