MS «Hans Hedtoft»

MS «Hans Hedtoft»
Generell info
Skipstype	linjeskip, skipsvrak
Bygget	ved Frederikshavn Værft
Flaggstat	Danmark
Kallesignal	OXKA
Tekniske data
Lengde	82,65 meter
Bredde	14,17 meter
Passasjerer	60
	a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

M/S «Hans Hedtoft» var et dansk motorskip som 30. januar 1959 på sin hjemreise fra Grønland traff et isfjell og sank. Det var oppkalt etter Danmarks tidligere statsminister Hans Hedtoft. Skipet var den Kongelige Grønlandske Handels (KGH) største og nyeste skip på 2 800 bruttoregistertonn. Skipet var spesielt konstruert for seilas i isfylte farvann med blant annet forsterket baug og dobbelt bunn, men ikke dobbelt skrog. Fartøyet var inndelt i syv vanntette rom, etter beregningene skulle det kunne holde seg flytende, selv om det ene rommet ble fylt med vann.

M/S «Hans Hedtoft» innledet sin jomfrutur med avseiling fra København den 7. januar 1959, og fartøyet gjennomførte reisen til Julianehåb på Grønland på rekordtid. På Grønland anløp skipet flere havner, innen returreisen fra Julianehåb mot København ble påbegynt den 19. januar. Den 30. januar gikk fartøyet på et isfjell og sank. Alle 95 personer ombord omkom. Forliset har blitt kalt «Danmarks Titanic».

Forliset

Da M/S «Hans Hedtoft» var ansett som synkefritt, ble det ikke tatt spesielle hensyn til advarsler om isfjell, noe som viste seg skjebnesvangert. Blant mange av rederiets egne kapteiner var det stor motstand mot helårsseilas i det arktiske farvann, spesielt i farvannet omkring Kapp Farvel. Denne bekymring ble dog fra politisk hold tiet ihjel.^[1]

Den 30. januar 1959 kl. 13:56 ble det mottatt et nødsignal på værstasjonen i Prins Christians sund fra skipet om at det hadde kollidert med et isfjell 20 nautiske mil (37 km) syd for Kapp Farvel. Den tyske tråler «Johannes Krüss» befant seg om lag 25 nautiske mil (46 km) øst for M/S «Hans Hedtoft» og seilte på tross av meget dårlig vær mot den oppgitte posisjon. Kl. 17:41 meddelte M/S «Hans Hedtoft» «Vi synker langsomt». Det var det siste, man hørte til M/S «Hans Hedtoft».

I de påfølgende dagene lette skip og fly etter vrakgods og eventuelle overlevende. De fant ingenting. Samtlige 95 ombordværende, hvorav 40 besetningsmedlemmer og 55 passasjerer, var omkommet.

Med seg til havets bunn tok skipet kirkebøker fra alle Grønlands sogn, da det var bestemt at de skulle til arkiv i Danmark. Ni måneder senere drev en redningsbøye i land på Island. Det er det eneste vrakgods som er funnet. Redningsbøyen kan i dag ses i Frelserens Kirke i Qaqortoq Julianehåb.

Det danske «Titanic»

Det er fortsatt en gåte, hvordan skipet kunne forlise. M/S «Hans Hedtoft» er blitt kalt det danske Titanic, idet skipet – liksom Titanic – på sin jomfrureise kolliderte med et isfjell og sank, selv om det ble betraktet som synkefritt. Grønlandsminister Johannes Kjærbøl ble i Folketinget truet med en riksrettssak, da han angivelig hadde tvunget skipet til helårsseilas av personlig prestisje.^[2]

Ettertiden

«Hans Hedtoft»s forlis gav anledning til at det ble prosjektert og bygget fire inspeksjonsskip til Søværnet, spesielt designet for arktisk seilas. Disse inspeksjonskipene av Hvidbjørnen-klassen inngikk i det danske sjøforsvarets styrke fra starten av 1960-tallet.

En minnesten for de omkomne ble avduket den 30. januar 2005 på Nordatlantens Brygge i København.^[3]

Gjennom årene har det vært adskillige forgjeves forsøk på å lokalisere vraket av M/S «Hans Hedtoft». Siden 2004 har navigatør Claude Enoch arbeidet for å samle inn penger til å finne det sunkne fartøyet.^[4]

Galathea-ekspedisjonen meddelte den 12. september 2006 at man ville lete etter vraket på to sannsynlige steder, men denne ettersøkningen ga heller ikke noe resultat.