Madhav Kumar Nepal ble født Rautahat-distriktet i Sentralregionen, til foreldrene Mangal Kumar Upadhyaya og Durgadevi Upadhaya.[3] Han et utdannet i økonomi fra Tribhuvan University i 1973 og jobbet innen bank, før han ble politiker på heltid.
Karriere
Nepal skal ha blitt med i Pushpa Lal Shrestas fløy i Nepals Kommunistiske Parti alt i 1966. Han brøt seinere ut og dannet sin egen gruppe, som på 1970-tallet sluttet seg til ANCRCC (ML), som var en sammenslutning av mindre kommunistgrupper som forberedte dannelsen av et nytt, revolusjonært pro-kinesisk kommunistparti. Han var med i NKP (ML), som ble 1980-tallets største og viktigste kommunistparti, fra starten i 1978.
UML
I overgangsregjeringa etter Jana Andolan 1990 var han justisminister. Han deltok også i komiteen som utarbeidet forslaget til den nye grunnloven i 1990. NKP (ML) gikk i spissen for å opprette UML i 1991. Nepal ble generalsekretær (leder) i UML etter at Madan Kumar Bhandari i 1993 døde i ei overraskende bilulykke. Etter UMLs store valgseier i 1994, da partiet ble det største i parlamentet, ble Nepal visestatsminister da Man Mohan Adhikari dannet regjering. Denne første (og hittil eneste) rene UML-regjeringen satt fra 1994 til 1995.
I 1998 var politisk og personlig opposisjon til Nepal en viktig grunn til at halve parlamentsgruppa i UML sprakk ut. Utbryterne laget et nytt parti som brukte det gamle navnet NKP (ML), men som for å unngå forvekslinger nå ofte kalles NKP (ML) (1998). Blant utbryterne var både folk som kritiserte Nepal fra venstre, som det opprinnelige NKP(ML)s første generalsekretær C.P. Mainali, og personlige rivaler som politisk var nokså enige med ham, som Bamdev Gautam. De fleste i det nye NKP(ML) gikk tilbake til UML i januar 2002. Men før det hadde splittelsen kosta UML valgseieren i 1999. NKP (ML) (1998) fikk 6,4 % og ingen representanter, men sørget for at UML bare fikk 30,7 % og 71 mandater, og igjen ble mindre enn den største konkurrenten Nepals Kongressparti. (Med stemmene til NKP(ML) ville UML fått 104 mandater og rent flertall.)
I mai 2003 dannet de 5 partiene UML, Nepals Kongressparti, Nepal Mazdoor Kizan Party, Janamorcha Nepal og Nepal Sadbhavana Party, et forslag til kong Gyanendra om å utpeke en regjering med støtte av et parlamentarisk flertall. Ifølge forslaget skulle Nepal ta over som statsminister i ei koalisjonsregjering av disse partiene. Kongen avslo, formelt med det argumentet at Nepals Kongressparti og de to fløyene av det monarkistiske RPP var mot. I 2004 brøt UML under Nepals ledelse ut av dette samarbeidet for å gå inn i en regjering dominert av de mest promonarkistiske partiene som hadde avvist Nepal som statsminister.
I 2003–2004 fikk Nepal stadig sterkere motstand, særlig blant UMLs yngre medlemmer og i partiets studentforbund. Ungdomspartiet til UML gikk i spissen for store demonstrasjoner som krevde forhandlinger og fred med maoistopprørerne i NKP (Maobadi). Etter at kong Gyanendra gjorde statskupp 1. februar 2005 var UML med på å stifte Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, som i praksis er ledet av UML og Nepals Kongressparti. I løpet av året kom Sjupartialliansen fram til en allianse med NKP (Maobadi) mot kongen, forhandlet fram av UML og Kongressen.
Etter seieren i det store demokratiopprøret Jana Andolan 2006, ble Nepals ledende rival i UML, K.P. Sharma Oli, visestatsminister. Den tidligere utbryteren Bamdev Gautam spilte også ei viktig rolle.
Han ble statsminister i Nepal den 25. mai 2009 etter hans forgjenger Prachanda gikk av etter en konflikt med presidenten.[4] Nepal annonserte 30, juni 2010 at han gikk av som statsminister fra 6. februar 2011.[5]
