Ludvig Malcolm Martin Grane Munthe (opprinnelig tiltalenavn Grane, kalte seg senere Malcolm; 1910–1995) var en engelsk etterretningsoffiser, militær, kurator og forfatter.
Malcolm Munthe var sønn av Axel Munthe og dennes annen hustru Hilda Pennington-Mellor.
Malcolm Munthe ble sendt til Gordon Highlanders for ingen annen grunn enn sitt fornavn Malcolm, som har en skotsk bakgrunn. Han var en av fire britiske etterretningsagenter som ble sendt til Norge umiddelbart før den tyske okkupasjonen i 1940 for å etablere radiokommunikasjon og kunne forberede mottakelse av mindre britiske styrker. Da tyskerne kom, flyktet han til Sverige, der han ble assisterende militærattasjé ved den britiske legasjon.
Etter at Winston Churchill hadde tatt initiativ til sabotasjeorganisasjonen Special Operations Executive, SOE, i juli 1940, ble det høsten samme år opprettet en SOE-avdeling i Stockholm med Malcolm Munthe som ansvarlig under sitt diplomatiske dekke. I Skandinavia etablerte major Munthe et nettverk av venner som han kalte Red Horse, etter baronesse Orczys The Scarlet Pimpernel. Hovedoppdraget var sabotasje i Norge.
Malcolm Munthe opererte til tider i Norge bak fiendens linjer som spion og sabotør. Men minst én sabotasjeaksjon ble utført også i Sverige mot transitteringstog med tysk militær og materiell. Dette ble gjnnomført ved Gudå stasjon mellom Meråker og Storlien 17. april 1941.
Det var også mistanker om at SOE stod bak en brann og påfølgende eksplosjon i et ammunisjonstog 19. april 1941 på Krylbo station, men detta har aldri kunnet bevises og flere rapporter peker på at det var en ulykke (Krylbosmällen). Malcolm Munthe ble utvist fra Sverige dagen etter eksplosjonen i Krylbo.
Hen ble så satt til å lede SOEs virksomhet i Sør-Italia, hvor han deltok i landgangen ved Anzio. I Sør-Italia kledte han seg en gang som en (stor) gammel dame for å smugle en radiosender gjennom de tyske linjer og koordinere SOE-virksomhet i okkupert område. Munthe var også med på å få berget den liberale filosof Benedetto Croce og hans familie. De var i fangenskap i Sorrento, og deres flukt blagte dem til Capri der de skjulte seg i faren Axel Munthes hus Villa San Michele.
Etterkrigstiden
Etter krigen fortsatte major Munthe å arbeide for militæret, og ble involvert i sosiale prosjekter (beskrevet i hans bok The Bunty Boys). I 1945 giftet han seg med Ann Felicity Rea (født 15. januar 1923), som han hadde møtt gjennom hennes far Philip Russell Rea, som var personlig stabsoffiser til BrigadierColin Gubbins (leder av SOE), og senere leder for Liberal Party i House of Lords. De fikk tre barn, Adam John Munthe (1946 - ), Guy Sebastian Munthe (1948 - 1992[3]) og Katriona Munthe-Lindgren (1955 - ).
Etter et mislykket forsøk på en politisk karriere med Det konservative parti, vendte Munthe sin energi til pleien av familiens hjem i England, Sverige og Italia. Han solgte sine gjenværende eiendommer på Capri (blant annet Villa Materita) og kjøpte Castello di Lunghezza, et slott med 108 rom, utenfor Roma. Han åpnet Hildasholm, den eiendom Axel Munthe hadde bygd for sin hustru Hilda i Midt-Sverige, til offentligheten, og gjorde likeså med Hellens og Southside House i England under tilsyn av Pennington-Mellor-Munthe Charity Trust.
Munthe viet sine eldre år til drift av disse eiendommer, og til forfatterskap, blant annet en historie om Hellens (Hellen's, Much Marcle, Herefordshire og Special Forces Club).
Han døde på Southside House i november 1995.
Verker
Malcolm Munthe: I krig är allt tillåtet, Stockholm 1954
Litteratur
Lennart Oldenburg: Under stöveln. Norge 1940-45, Atlantis, Lund 2008, ISBN 978-91-7353-226-6, sid 208-211
De onda åren av Björn Fontander.
Referanser
^ The Peerage person ID p55684.htm#i556833, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
