Manuel A. Roxas

Manuel A. Roxas
Født	Manuel Roxas y Acuña; 1. jan. 1892; Capiz
Død	15. apr. 1948 (56 år); Angeles
Beskjeftigelse	Politiker, selvbiograf, universitetslærer
Embete	Filippinenes president (1946–1948); President of the Senate of the Philippines (1945–1946); Speaker of the House of Representatives of the Philippines (1922–1933); guvernør (Capiz, 1919–1921); Member of the Senate of the Philippines (1945–1946); Secretary of Finance (1941–1941); Member of the House of Representatives of the Philippines (–1938) ;
Utdannet ved	Universitetet i Manila; University of the Philippines; Manila High School
Ektefelle	Trinidad de Leon-Roxas
Far	Gerardo Roxas y Arroyo
Barn	Gerry M. Roxas
Parti	Det liberale parti
Nasjonalitet	Spania; Filippinene
Gravlagt	Manila North Cemetery
Utmerkelser	Storkorset av Karl IIIs orden
	Signatur
	Våpenskjold
	Manuel A. Roxas på Commons

Manuel Acuna Roxas (opprinnelig Manuel Roxas y Acuno (født 1. januar 1892 i Capiz (idag heter byen Roxas City) i degans provins Capiz på Filippinene, død 15. april 1948 på Clark Air Base, Pampanga) ble den første filippinske president da landet ble uavhengig etter flere tiår under amerikanerne og drøyt tre år under japanerne.

Liv og virke

Bakgrunn

Manuel var sønn av Gerardo Roxas og Rosario Acuna. Han studerte jus ved University of the Philippines og tok eksamen i 1913. Han hadde gjort det strålende,^{[trenger referanse]} og ble privatsekretær til høyesteretts presiderende dommer, Cayetano Arellano, og underviste i jus 1915–1916.

Politiker

Deretter ble han medlem i bystyret i hjembyen Capiz på øya Panay. I 1919 ble han valgt til guvernør for provinsen Capiz. I 1922 ble han kongressmann og i 1935 valgt til delegat til den konstitusjonelle konferanse. Han ble senator i 1941 of snart senatets president. Han arbeidet så i den japansk-innsatte regjering. Samtidig spionerte han for den filippinske undergrunnsbevegelsen.^{[trenger referanse]} Da amerikanerne gjenerobret landet, ble Roxas først arrestert som kollaboratør.^{[trenger referanse]} Men general Douglas MacArthur benådet ham,^{[trenger referanse]} og gjeninnlemmet som offiser i de amerikanske væpnede styrker, som han hadde vært tilknyttet før japanerne seiret.

President

Roxas vant presidentvalget i 1946 med knapp margin. Han ble tatt i ed og tiltrådte den 4. juli 1946, samme dag amerikanerne gav fra seg all myndighet.

Som president engasjerte han seg for gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet. Han søkte i den forbindelse særlig om hjelp fra amerikanerne. Han inngikk også en rekke handels- og militæravtaler med den tidligere kolonialmakt, med varighet for 99 år. Det dreide seg om Bell Trade Act, som han rakk å undertegne, og baseavtale med amerikanerne i 1947.

Mange filippinere var misfornøyde med avtalenes lange løpetid.^{[trenger referanse]} Roxas fikk også etterhvert problemer med den korrupsjon og nepotisme som rådet mange steder, og med fremveksten av den kommunistiske opprørergruppen Hukbalahap.^{[trenger referanse]}

Han døde av et hjerteslag rett etter at han hadde fullført en tale på den amerikanske flybasen Clark ved byen Angeles City i Pampanga den 15. april 1948.

Referanser

^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Manuel Acuna Roxas, Find a Grave-ID 14064554, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рохас Мануэль, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Manuel Roxas, Munzinger IBA 00000001557, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Rédaction LM, « L'indépendance des Philippines », Le Monde,‎ 5 juillet 1946
R. V. Gilles, « Les désillusions de l'indépendance », Le Monde,‎ 15 décembre 1946
Rédaction LM, « M. Manuel Roxas, président de la République des Philippines, est mort hier », Le Monde,‎ 17 avril 1948
Marc Mangin, Les Philippines, Éditions Karthala, 1993, 218 p., p. 151-158.